Kommentar:
Dommen er godt begrunnet
Mørk Eek tapte i tingretten. Selskapene hans vant hverken fram med å kunne fortsette dagens produksjon av engangspurker eller subsidiært å få en erstatning på inntil 50 millioner.
Vi mener dommen er helt riktig. Dette gjelder en bonde som har vært i rettsvesenet flere ganger. Det er under et år siden han ble dømt til å betale 3,8 millioner i bot for ulovlig driftssamarbeid. Mørk Eek er en bonde som vet hva han gjør og hvordan han skal tøye grenser. Dommen om engangspurker er etter vår mening godt begrunnet. Spørsmålet er likevel om den vil stå seg i lagmannsretten. For saken vil ankes. Det bekreftes også av Mørk Eeks advokat Karl Arne Utgård. Vi får en ny runde i rettsvesenet og kanskje også en tredje runde, i Høyesterett. Dermed kan det ta noen år før denne saken blir endelig avklart. I mellomtiden tar Mørk Eek en risiko hvis han fortsetter sin produksjon som før. Men i en anke finnes en mulighet for at Mørk Eek kan vinne fram og denne type produksjon fortsatt blir lovlig. Hvis det skulle skje kan det legge press på hele konsesjonsregelverket vi har i svineproduksjonen. I en verden der svineproduksjonen er i kraftig endring vil det kunne bli forandringer også i Norge. Spania er et eksempel på et land der svineproduksjonen bare det siste tiåret har endret seg fra å være en produksjon på familiebruk til en næring dominert av store vertikalt integrerte selskap.
Vi både håper og tror Mørk Eek ikke får fortsette sin produksjon, men kanskje han får tilkjent en erstatning? I grunnlovens paragraf 105 står: «Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning av statskassen». Det er denne paragraf Mørk Eek vil ha erstatning etter. Men hvordan er beløpet på 50 millioner kommet fram? Det er ikke basert på tap av framtidige inntekter. Ifølge advokat Utgård er de 50 millionene framsatt ut fra en verditakst på eiendommen fra 2021 på 39 millioner og ny takst i 2024 på 59,5 millioner. Nå kan en jo spørre seg hvorfor takst på eiendommen øker 20 millioner på tre år? Den nyeste utvidelsen av grisehuset er fra 2014/15. Nå selges nesten alltid husdyrgårder med lite areal og stor bygningsmasse til godt under takst. Og ny gjødselforskrift i år gjør slike gårder enda mindre verdt. I denne saken argumenterer Mørk Eek med at fortsatt svineproduksjon uten engangspurker vil være ulønnsomt. Det er i seg selv spesielt. I så fall vil vi vel se at mange av de nå ca. 60 engangspurkeprodusentene i landet snart slutter med gris?
Det argumenteres i tillegg med at bygningsmassen ikke har noen alternativverdi grunnet av lav takhøyde. Det oppgis ikke hva «lav takhøyde» eksakt er i saken, men vi er enige i at dette kan gjøre alternativverdien begrenset. Nå er Skiptvet under en time fra Oslo. SVIN kjenner til en slaktegrisprodusent i en av Skiptvets nabokummer som bygde nytt slaktegrishus. Det gamle slaktegrishuset hadde lav takhøyde (265 cm) men ble samtidig bygd om til minilager. I dag tjener denne bonden like mye pr m2 på minilageret i det gamle grisehuset som det han gjør i det nye slaktegrishuset med gris. Som journalist i SVIN har jeg besøkt mange nye grisehus i hele landet. De fleste som bygger tenker eller bør tenke på hvilken alternativ verdi huset kan ha hvis en slutter med husdyr. Det er vi sikre på at også Mørk Eek har gjort. For eksempel kan importvernet falle i Norge som følge av et politisk vedtak. Da faller også økonomien i svineproduksjon som en stein. Og bonden får ingen erstatning. Nå har denne bonden parallelt også bygd opp en stor produksjon i Latvia. Det i seg selv tyder på at han har tenkt mer enn de fleste.
Et paradoks med hele denne saken er at det egentlig er et firma eid fra Latvia som går til sak mot den norske staten. Det vil si dette gjelder et firma som ikke bidrar særlig med skatt i Norge. Samtidig bidrar Mørk Eek også mindre enn andre svineprodusenter til fellesskapet ved at de kun kjøper en begrenset mengde semin fra Norsvin. Nå har dette kanskje ikke noe med rettsaken å gjøre, men det er likevel et paradoks. Egentlig handler denne saken om en internasjonal aktør som kan vinne fram i rettssystemet i en sak som omhandler det norske konsesjonsregelverket. Det skjer samtidig som «vanlige» slaktegris- eller kombinertprodusenter må akseptere å betale opptil sekssifrede beløp i bøter til staten for brudd på det samme konsesjonsregelverket.