Vi står ikke alene
I sommer var jeg så heldig å få være med å gå «framtidsmarsjen» til Bondelaget. Jeg var med på turen gjennom hele Sveits, og fikk se variasjonene i sveitsisk jordbruk på nært hold. Det var en stor opplevelse.
Vi gikk gjennom skikkelig småskala-jordbruk, via gjennomsnittsbruk på norsk nivå til stordriftsjordbruk av det meget effektive slaget og helt til vinjordbruk. Det var slående å merke likhetene til det norske jordbruket. Betalingen den sveitsiske bonden får for sine produkter er på nivå med det vi får for våre produkter, både svinekjøtt og melk. Variasjonene på brukene er like mange og store som vi har. I Sveits har man også veldig høye tollbeskyttelser. Norge betraktes gjerne som landet med de høyeste tollsatsene og de vanskeligste importreglene, men jeg sitter jammen igjen med en følelse av den sveitsiske bonden har større utfordringer på toll en hva vi har. Sveits er omkranset av «billige» EU-land, og er derfor helt avhengig av høy tollbeskyttelse for å bevare den innenlandske matproduksjonen. I Sveits har man også soner for beregning av tilskudd, og naturlig nok trengs det store overføringer for å bevare det typiske sveitsiske kulturlandskapet. Og i dette landet har myndighetene så langt vært veldig bevisste på betydningen av et vakkert kulturlandskap for å trekke turistene til landet. Dessverre for den sveitsiske bonden er det også slik at politikerne ikke helt ser verdien av det arbeidet bøndene gjør for å bevare det vakre landet. Det kan vi kjenne oss igjen i…
