Om et stalinistisk og forstenet reguleringsbyråkrati

Om et stalinistisk og forstenet reguleringsbyråkrati

Mange synes det er underholdende å raljere over norsk jordbrukspolitikk. Vi har med et «stalinistisk, forstenet og markedsfjernt reguleringsbyråkrati » å gjøre. Ikke minst har markedsreguleringsordningene vært under hardt press. Vi så det først i konfliktene i melkesektoren, men vi kjenner det også fra kjøttsektoren. Og i disse dager virvles støvet opp i korn- og kraftfôrmarkedet også.

Det er ingen tvil om at lov- og avtaleverket som regulerer landbrukspolitikken er gammelt. Det har svært djupe røtter. Men det er ikke nødvendigvis stalinistisk, forstenet og ubrukelig av den grunn. Det er revidert og forandret en rekke ganger. Ordningene har fungert som støtdempere i markedet, og over tid gitt bøndene tryggere avsetningsog prisforhold enn om de ikke hadde eksistert. Men markedsreguleringen er ikke til bare for bøndenes skyld. Den har også bidratt til å sikre norske innbyggere stabile tilførsler av grunnleggende matvarer til god kvalitet over lang tid. Markedsregulering er heller ikke et særnorsk fenomen, for de som måtte tro det.