Fire tiår med kunnskap, kontroll og kulturendring

Utviklingen som skildres i en ny artikkel av Bjørn Lium og Peer Ola Hofmo, viser en næring som har endret seg i både struktur, holdninger og praksis. Artikkelen «Svinenæringens innsats for bedre dyrevelferd» er i sin helhet publisert i Norsk Veterinærhistorisk Selskaps årbok for 2025 og tar utgangspunkt i Brambellkommisjonens fem friheter. Den dokumenterer hvordan norske griser i dag har vesentlig bedre helse og livskvalitet enn tidligere generasjoner – til tross for større besetninger og mer effektiv produksjon.

Fra tusenvis av småbruk til færre, større og mer profesjonelle besetninger

Svineholdet i Norge har endret seg dramatisk siden 1990-tallet. Antall besetninger er redusert fra nesten 8000 til rundt 1600, samtidig som antallet årspurker per besetning har økt fra 23 til 88. Mens produksjonen er mer konsentrert, har resultatene gått i motsatt retning av det kritikere av industrialisert husdyrhold ofte frykter. Produktiviteten har økt kraftig, men uten at det har gått på bekostning av dyrevelferden. Tvert imot viser tallene en nedgang i både spedgris- og smågrisdødelighet samtidig som purkene føder flere levende grisunger. Effektiviteten skyldes blant annet bedre drift, bedre helsestatus og mer presis fôring. Overgangen til Topigs Norsvin Z-line i 2013 har også bidratt til purker med bedre moregenskaper, flere funksjonelle spener og sterkere bein – faktorer som igjen gir lavere dødelighet og bedre overlevelse fra fødsel til avvenning.

Et lovverk som skjerpet kravene – og endret hverdagen i fjøset

En gjennomgang av lov- og forskriftsutviklingen viser en jevn innstramming av kravene til oppstalling, behandling og miljø. Særlig viktige vendepunkter var dyrevern¬lovene i 1935 og 1974, innføringen av produksjonsdyrforskriften i 1992 og forskriften om hold av svin i 2003. Her ble det stilt krav om tett gulv på liggeplass, forbud mot rutinemessig fiksering og krav til rotemateriale og redebygging.

Dyrevelferdsloven av 2009 introduserte et fundamentalt nytt prinsipp: At dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdi. Med Dyrevelferdsprogrammet for svin, som ble obligatorisk fra 2020, ble kravene ytterligere systematisert. Programmet innebærer faste veterinærbesøk, dokumenterte rutiner for oppfølging av syke dyr, krav til miljø og tetthet, og mulighet for økonomiske trekk for besetninger som ikke følger reglene.

Moderne drift: Fra mørke binger til klimastyring, puljedrift og «alt inn – alt ut»

Historisk sett var grisens hverdag tøff. Fram til midten av 1900-tallet sto dyrene ofte i mørke og fuktige husdyrrom gjennom vinteren, mens fôringen var uforutsigbar og lite næringsrik. Med framveksten av spesialiserte grisehus etter 1960 ble klima- og miljøforhold gradvis bedre, men det var først de siste tiårene at de store løftene kom.

Overgangen til seksjonering og puljedrift har vært en av de mest avgjørende endringene. Den gjør det mulig å tømme og vaske avdelinger mellom puljer, redusere smittepress og sørge for jevnaldrende grupper som er lettere å følge opp. Veterinærer i slaktegrisbesetninger rapporterer om opptil 40 prosent lavere antibiotikabruk etter innføring av puljedrift og faste leverandører med definert helsestatus.

Et annet viktig steg er endringen i fødebingestørrelser. Stortinget har vedtatt at fremtidige fødebinger skal være minst 7,5 kvadratmeter, og fra 2027 blir det totalforbud mot fiksering av purker. De fleste nye bygg de siste ti årene har allerede tatt høyde for dette, og i 2023 var nesten 80 prosent av besetningene helt uten fiksering.

Norge først i verden: Saneringer som endret dyrehelsa

Med etableringen av Helsetjenesten for svin i 1987 startet et systematisk arbeid som har gjort Norge internasjonalt ledende på svinehelse. Gjennom nasjonale prosjekter ble både skabb og smittsom grisehoste utryddet. Norge var det første landet i verden som sanerte hele populasjonen for disse sykdommene.

Innføringen av SPF-besetninger – dyr fri for blant annet APP, dysenteri og skabb – har løftet helsestatusen ytterligere. Ved inngangen til 2025 hadde 142 purkebesetninger SPF-status, inkludert alle foredlingsbesetningene. Samtidig har bedre fôr, bedre kontroll på mykotoksiner og målrettet helsestyring nesten utryddet tidligere vanlige mangelsykdommer.

Avl for velferd: færre sykdommer, bedre bein og lavere dødelighet

Avlsarbeidet de siste 30 årene har hatt tydelig velferdsprofil. Halotangenet, som gjorde grisene stressfølsomme og utsatt for plutselig død, ble eliminert fra norsk populasjon allerede på 1990-tallet. Senere er en arvelig form for dødelig nyrebetennelse også fjernet.

I dagens avlsmål inngår mer enn 30 egenskaper knyttet til helse og robusthet. Rutinene rundt CT-scanning av testråner har gjort Norge ledende på avl for bedre beinhelse, og kombinert med målrettet seleksjon for bedre moregenskaper har dette gitt purker som er friskere, sterkere og mer holdbare. Resultatet vises tydelig i statistikken: spedgrisdødeligheten har falt selv om purkene får flere grisunger enn før.

Kompetanse som motor: Røkteren avgjør kvaliteten

Forfatterne understreker at røkteren fortsatt er den viktigste faktoren for dyrevelferd. To besetninger kan ha samme fasiliteter og helsestatus, men likevel gi svært ulike resultater. Forskjellen ligger i observasjonsevne, empati og kunnskap.

Norsvinskolen, digitale kurs, studiekurs, veterinærkurs og Dyrevelferdsprogrammets obligatoriske opplæring har til sammen gitt et historisk høyt kompetansenivå i næringen. Over 6000 produsenter har gjennomført kurs siden 2019, mens hundrevis av veterinærer er kurset i moderne besetningsdiagnostikk.

Transport og slakting: Lav dødelighet og moderne metoder

Dyrevelferden under transport og slakting er også betydelig forbedret. Dødeligheten under transport har falt fra 0,034 prosent i 1999 til 0,01 prosent i 2023. På slakteriene har moderne CO₂-anlegg, som brukes på over 90 prosent av grisene, sørget for bedre flyt og mindre stress ved bedøving.

Ikke i mål – men på riktig vei

Selv om utviklingen er formidabel, er ikke alle besetninger på nivå med de beste. Mattilsynets tilsynskampanje i 2021–2022 avdekket variasjon i bruken av strø, rotemateriale og oppfølging av syke dyr. Forfatterne understreker at næringen må intensivere innsatsen for å løfte alle besetninger opp på lovens og dyrevelferdsprogrammets nivå.

Samtidig kommer nye krav – større binger, økt fokus på naturlig adferd og fortsatt skjerping av regelverk – som vil kreve både investeringer og forskningsbasert tilpasning. Endringer må være faglig solide, realistiske og økonomisk gjennomførbare.

Et helhetlig løft

På tvers av lovverk, avl, drift, helseprogrammer og kompetanse står én konklusjon igjen: Norske griser lever i dag vesentlig bedre enn for 50 eller 100 år siden. Effektivitet og dyrevelferd står ikke i motsetning til hverandre – så lenge driften bygger på kunnskap, kontroll og riktig kultur.

«Målet må være å gi grisene mulighet til naturlig adferd uten at det får negative konsekvenser for helse, mattrygghet og økonomi,» skriver forfatterne. De legger til at norske erfaringer viser at dette er fullt mulig – men at arbeidet aldri tar slutt.

Hele artikkelen «Svinenæringens innsats for bedre dyrevelferd» kan fås ved å henvende seg til Peer Ola Hofmo: hofmo@online.no