Dyrevelferd starter med bonden

Landbruket har gjennomgått store strukturendringer de siste tiårene, og utviklingen ser ut til å fortsette. Når produksjonene blir større og mer effektive, oppstår også nye utfordringer. For å forstå konsekvensene er det viktig å se bondens arbeidssituasjon og dyrevelferden i sammenheng.

Forskere fra blant annet Østerrike, Brasil og Storbritannia har undersøkt hvordan effektivisering i svineproduksjonen påvirker dyrevelferden. Forskerne peker på at enkelte produksjonsrammer kan skape utfordringer for dyrevelferden, blant annet kortere dietid og økt risiko for aggresjon i enkelte bingesystemer.

Studien viser også at små grep i drifta kan ha betydning. Purker som settes tilbake i samme gruppe etter avvenning, kan for eksempel slåss mindre fordi dyrene kjenner hverandre fra før. Forskerne fant også at purker som fikk fiberrikt fôr under drektigheten fikk avkom som viste mindre aggressiv atferd. Miljøforholdene under drektigheten påvirket også smågrisenes robusthet etter fødsel.

(Tatemoto, Vieira & Broom 2025, Animal Behaviour and Welfare)

Også strukturendringer i landbruket kan påvirke dyrevelferden indirekte. I en masterstudie gjennomført i samarbeid med Ruralis ble gårdbrukere i Trøndelag intervjuet om hvordan effektivisering påvirker arbeidet i fjøset. Mange pekte på at større produksjoner gir bedre teknologi, mer kompetanse og mer oppdatert drift. Samtidig kan økt investeringstakt og arbeidsbelastning skape økonomisk og tidsmessig press.

(Sognli 2025, Ruralis)

En kanadisk forskningsgjennomgang peker på en tydelig sammenheng mellom bondens trivsel og dyrevelferd. I studien fant forskerne at 93 av 94 analyser viste en kobling mellom bondens velferd og dyrenes velferd.

Konklusjonen er kanskje ikke så overraskende: Når bonden har gode arbeidsforhold og kapasitet i hverdagen, øker også forutsetningene for god dyrevelferd.

(Lavallois et al. 2025, Animal Welfare)