Bildet: Beitedyrene på setre og støler velger de beste plantene. Dette påvirket næringsstoffer, fettkvalitet og vitamininnhold positivt, og gjør setermelken unik. [Foto: Snorre Haugen/Bygdekvinnelaget.no]
Seterkulturen er utrydningstruet
For 150 år siden var det trolig over 100.000 setre i Norge. Ved inngangen til 2021 var det 781 aktive setre igjen, og nesten halvparten av disse vurderer å legge ned.
Seter og støl er utrydningstruet, og med dem kan også kunnskap om norske mattradisjoner gå i glemmeboken. Seterdrift går mange hundre år tilbake i norsk landbruk. Det foregikk ikke bare til fjells, men også til skogs og på øyer. De negative konsekvensene av at nye bruksmønstre i landbruket har gjort setrene upraktiske eller unødvendige er mange, ikke minst at utmark gror igjen og det biologiske mangfoldet reduseres. Nærmere en tredel av artene som står på den norske rødlisten påvirkes negativt av redusert eller opphørt beite.
Unescos verdensarvliste
Norsk Seterkultur har engasjert Rådhuset Vingelen til å utarbeide en søknad for å få seterdrift plassert på Unescos verdensarvliste, et innsamlingsarbeid som ble startet ved nyttår og skal ende i ferdig søknad i 2023.
Kari Stensgaard, senioringeniør ved Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) i Ås, brukte nærmere åtte år på å kartlegge 1700 norske setre, en rapport publisert i 2017. Den fortalte at 27 prosent av setrene lå ubrukt, 57 prosent ble benyttet som hytter. Bare fire prosent var i aktiv drift med melkeproduksjon i 2015 – 922 setre.
