Satser på gris i grenseland

Vi er i Koppom i Eda kommune helt vest i Vämland. Det er et par mil fra norskegrensa, omtrent midt mellom Kongsvinger og Ørje. Her finnes et slettelandskap med store åkre omgitt av skog. Mange eldre, en gang flotte men nå forfalne, låver vitner om en historie og ei levende bygd. Bygda lever fortsatt, men de fleste fjøs og låver står tomme. En del har blitt til fritidsbruk med hest og enkelte gårder har fortsatt ku eller ammeku. Men midt oppe i dette finnes en gammel slektsgård som satser på korn og gris. Gården Nystuga har vært i familien Hugnes slekt siden 1400-tallet. Gården har 2000 dekar jord og beiter og 1200 daa skog. I tillegg leies en del jord. Det dyrkes korn på rundt 1200 dekar. Det øvrige er grovfôr- og beiteareal som leies ut. – Vi er nok de eneste som satser på korn rundt her. Det er over fire mil til nærmeste gård med gris, og ingen gårder satser kun på korn i vårt område, forteller Elisabeth Hugne (34). Storfegårder i området har noe korn til eget bruk eller/og de kjøper fra Hugne.

Bonde med mastergrad
Elisabeth er yngst av tre søsken og tenker å ta drifta på Nystuga videre. I dag bor hun på et småbruk de har kjøpt til. Hun har ansvaret for grisen og hjelper til med kornproduksjon. Nylig tok hun sprøytesertifikat. Men det var ingen selvfølge at hun skulle bli neste bonde på Nystuga. Elisabeth har en mastergrad innen studieretningen «landsbygdutvikling» fra Landbruksuniversitetet i Uppsala. Etter at hun hadde jobbet et år i fylkeslandbrukskontoret i Värmland, måtte faren Ørjan bytte en hjerteklaff. Elisabeth flyttet da hjem for å hjelpe moren Annika med gårdsdriften.

– Siden har jeg blitt på gården. Fra 2019 har jeg hatt ansvaret for svineproduksjonen, forteller Elisabeth. I fjøset har hun god hjelp fra mor Annika. Jorda driftes fortsatt av Ørjan (70). De siste to år har de satt bort tresking. Det kommer en tresker på trailer fra en gård fire mil unna. Spredning av husdyrgjødsel settes også bort.