Jusspalten
Samlivsbrudd – særlig utfordring i landbruket
For mange innen landbruket er den økonomiske fordelingen ved samlivsbrudd særlig utfordrende fordi gården er både bolig og arbeidsplass for bonden, og bolig for ektefellen/samboeren. Her redegjøres for reglene om økonomisk fordeling ved samlivsbrudd.
Samlivsbrudd ved ekteskap
Felleseie
Utgangspunktet etter ekteskapsloven er at ektefellenes formuesordning er felleseie. Ved felleseie er hovedregelen at ektefellenes samlede formuer deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld. Skjevdeling er et unntak og innebærer at verdier som en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet eller senere ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan holdes utenfor delingen. Dersom man ervervet gården før ekteskapsinngåelsen, vil man i utgangspunktet kunne kreve skjevdelt verdien av gården som kan føres tilbake til det man tok med seg inn i ekteskapet. Dvs. at verdi som har oppstått som følge av opprusting og gjeldsnedbetaling under ekteskapet ikke skjevdeles. Regelen om skjevdeling er altså en verdiregel, ikke en regel om rett til å overta konkrete eiendeler. Dersom man velger felleseie som formuesordning risikerer altså bonden et økonomisk oppgjør etter skilsmisse som i verste fall kan medføre at han eller hun må selge gården. Ønsker man å være sikker på å beholde gården og verdien av denne, må det etableres særeie gjennom ektepakt.
