Ny lov om arv

Pliktdelsreglene gjelder overfor arvelaterens livsarvinger, dvs. i praksis arvelaterens barn. Disse reglene sikrer livs­arvingene og deres etterkommere en viss andel av dødsboet ved at arvelateren i testament ikke kan råde fritt over alle sine midler. Dette har vært antatt å ha bred støtte i befolkningen og reglene har lange tradisjoner. Etter de gjeldende pliktdelsreglene utgjør 2/3 av et dødsbo pliktdelsarv til arvelaterens livsarvinger, men likevel slik at ingen livsarving er sikret arv utover en million kroner. Det innebærer derfor at velstående arvelatere har langt større muligheter for å disponere over sin formue i testament enn mindre velstående arvelatere. Denne beløpsgrensen har ikke vært endret siden 1972, men blir nå endret i forslaget til ny arvelov.

Den øvre grensen for pliktdelsarven for hver livsarving økes i lovforslaget fra en million kroner til 25 G som per i dag utgjør ca. to millioner fire hundre tusen kroner. Det medfører at arvelatere i større boer får mindre handlingsrom ved utforming av testament enn tidligere. I mindre boer vil pliktdelen fortsatt utgjøre 2/3 av boets netto. Videre innebærer lovforslaget en oppmykning av arve­laters mulighet til å bestemme hvilke gjenstander de enkelte livsarvingene skal overta.

Etter lovforslaget skal tidspunktet for arvelaterens død som hovedregel være avgjørende for om ny eller gammel lov skal komme til anvendelse. D.v.s. at ny lov som utgangspunkt skal gjelde for dem som dør etter at loven har trådt i kraft. For behandling av spørsmål knyttet til testamenter legges det likevel som utgangspunkt opp til at det er den loven som gjaldt da testamentet ble opprettet, endret eller tilbakekalt som skal komme til anvendelse. Imidlertid har anvendelsen av pliktdelsreglene overfor testamenter fått en særstilling ved at dødsfallstidspunktet er styrende for hvilke pliktdelsregler som skal komme til anvendelse og således begrense testators testasjonsfrihet.