Nest best på slaktegris

Vi er på Stavnum i Stokke/Vestfold. Her startet Ragnar Henriksen (105) med gris på 60-tallet. Ragnar er en av Vestfolds eldste og trolig den eldstlevende i landet som har vært svineprodusent. I dag er det barnebarnet Cathrine Stavnum (53) som er grisebonden. Det har hun vært siden 2002. Fjøs og grisehus er ombygd og påbygd i 2000 og 2005. Cathrine har kombinertproduksjon, sju ukers puljedrift med 13 – 15 purker i pulja. En periode var hun også satellitt, men sluttet da purkenavet gikk konkurs. Stavnum fôrer i dag fram nesten all grisen. Fødeavdelingen er i det gamle kufjøset. Smågrisen går i etasjen over, mens slaktegris og gjeldpurker går i påbygg/ombygginger i den andre enden av driftsbygningen. For å få logistikken med avdelingene til å gå opp, brukes mottaksrommet for purker fra tida som satellitt. Det er tørrfôring som gjelder. Slaktegrisen har fri tilgang til fôr. Det brukes Ideal 50 slaktegrisfôr i hele innsettet. Det er drikkenippel i fôrtroa og to nipler bak i bingen. Stavnum er nest best på slaktegris med fôrforbruk på 2,37 FEg, daglig tilvekst på 1308 gram og en kjøttprosent på 60,5. 

Faste rutiner 

– Grisen er et vanedyr. Gode daglige rutiner til faste tider er en del av forklaringen på godt resultat, mener Cathrine. Hun går i fjøset kl. 08.00 om morgen og 16.30 hver ettermiddag. – Jeg følger samme rutine hver gang. Jeg er også inne i alle binger og bruker litt tid med grisen. Smågris fra samme kull får normalt gå sammen helt fram til slakt. Men litt blanding av gris må det bli. Slaktegrisbingene er litt ulike og rommer fra 8 til 13 gris. Det passer ikke helt med dagens store kull, men jeg blander så lite som mulig, forteller Cathrine.