Anne holder liv i drømmen
Anne vil så gjerne, men får det ikke til. Drømmen er å kunne jobbe med gris på heltid, men bankene sier nei så lenge Innovasjon Norge ikke er med på laget.
– Ja, dette er det eneste jeg vil. Det er derfor jeg fortsatt holder sju purker i det gamle, tungvinte fjøset. Jeg klarer ikke tanken på at det ikke skal være griser der. Jeg drar det ut så lenge jeg kan, og håper at noe snart skal skje, sier Anne Gøril Rustad.
Trappet ned
Det er 16 år siden hun flyttet hjem, og gården har hun drevet i ti år, men har hjelp av samboer Kim Rune Pettersen og faren Per Ole Rustad, som bor like ved. Her dyrkes det økologiske poteter på 25 – 30 dekar, og det dyrkes 70 dekar med gras og høy til hester og griser.
I grisehuset har hun hatt 30 – 32 purker i kombinert produksjon, men dette er nå trappet ned til sju. Det ble kjøpt inn fem-seks purker for mange år siden, men ellers har de rekruttert alt sjøl. Svineproduksjonen drives nå på ren hobbybasis, men Anne greier ikke tanken på at husdyrrommene skal stå tomme. Hun har en føde- og smågrisavdeling, en avdeling for gjeldpurker, og en avdeling for slaktegris.
