Aksjeselskap i landbruket

Konsesjonsloven og odelsloven
Omsetning av landbrukseiendom reguleres av konsesjonsloven fra 2003. Omsetning av landbrukseiendom som det er hevdet odelsrett til reguleres av odelsloven fra 1974. Begge lovene bidrar til å begrense utbredelsen av aksjeselskapsformen i landbruket. Ifølge konsesjonsloven kan det gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar, men det framgår som ønskelig at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig grad selv bebor og driver sine eiendommer. Det at søkeren om konsesjon til erverv av landbrukseiendom er et aksjeselskap kan derfor tale mot innvilgelse av søknaden.

Et eksempel på dette er en dom fra Høyesterett som i 2012 fikk en del medieoppmerksomhet; AS Kistefos ­Træsliberi, hvor Christen Sveaas var hovedaksjonær, ble nektet konsesjon til erverv av to skogteiger i Nordre Land kommune. Som et argument mot å innvilge søknaden om konsesjon la fylkeslandbruksstyret blant annet vekt på at Kistefos var et aksjeselskap. Saken endte i rettssystemet, og Høyesterett kom fram til at det var anledning til å legge vekt på at søkeren var et aksjeselskap og at fylkeslandbruksstyret ikke hadde vektlagt dette i større grad enn det er anledning til i henhold til konsesjonsloven.

Svineprodusent fikk avslag
Et annet eksempel er Mørk Engebretsen Invest AS sine søknader om konsesjon til erverv av gården Langli Søndre i Skiptvet kommune; Fylkesmannen i Østfold har avslått Mørk Engebretsen Invest AS sine søknader om konsesjon i 2006, 2008 og 2013. Avslagene har vært begrunnet i at det å gi aksjeselskap konsesjon for erverv vil være i strid med formålet om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies og bebos av fysiske personer.