Svært lønnsomt å bore etter vann

I Skiptvet i Østfold steg prisen på kommunalt vann kraftig for to år siden. Årsaken er dyr infrastruktur og bygging av to nye vanntårn i kommunen med 2 000 innbyggere. Siden da har det vært hektisk aktivitet med boring etter eget vann på nesten alle gårder med husdyrproduksjon. Blant de som har boret etter eget vann er svinebøndene Gunn Engebretsen og Bjørn Vidar Garseg på Skaug gård. De har konsesjonsbesetning med kombinert svineproduksjon og bruker ca. 3000 m3 vann i året. Da er også vann til noe vasking av lastbiler inkludert. Engebretsen og Garseg bruker fortsatt kommunalt vann, men kun i bolighuset. På resten av gården er kommunalt vann i dag kun reserveløsning. Slik sparer gården i dag rundt 200 000 kroner i året med eget borevann.

310 000 kr i investering

Nå er ikke boring etter vann gratis. Pris avhenger blant annet av hvor dypt det er til fjell. Hos Garseg var det 26 meter og hullet de boret var 150 meter. Boring blir dyrere når det er så dypt til fjell som 26 meter. Det er også en risiko knyttet til boring, både om en finner vann, men en kan også bore ned til saltvann før en finner tilstrekkelig med vann. På en av gårdene i Skiptvet kom de faktisk ned til saltvann. Men alle gårdene vi kjenner til, fant tilstrekkelig med vann. Pris hos Engebretsen/Garseg endte på totalt 310 000 kroner. Da kostet boring, trykking og graving ca. 190 000 kroner. Pumpe, trykktank, rørlegger og elektrikerarbeider kostet ca. 100 000 kroner og pumpehus samt snekkerarbeider 20 000 kroner. Det siste er ikke strengt tatt nødvendig og mange har kun en ei pumpe i en kum. Men på Skaug ville de gjøre dette skikkelig, og de har lagd et eget lite hus der service og vedlikehold er lett tilgjengelig. Det skal for eksempel byttes filter jevnlig. Hvis vi avskriver investeringen på 20 år og regner fem prosent rente og 7 000 kroner i årlig vedlikehold, da havner denne gården på en pris på 10 kroner kubikken for eget vann. Det er ca. en sjuendedel av prisen på kommunalt vann.