TRIVSELSGRIS I STORBINGE: Grisen går i storbinger på 600 m2 med halm som strø og oppnår ekstra pris på slakt. Det er opphøyd fôrareal med gjødselrister og sorteringsvekt.
Foto: Erling Mysen
Ombygging:
Pelsdyrhall ble grisehus
Hva gjør en med en pelsdyrhall på nesten 3,7 dekar når det blir forbud mot pelsdyr? Løsningen ble fjøs til gris og sau.
Vi er på Varhaug i husdyrkommuen Hå på Jæren. Her ble det bygget en 129 meter lang pelsdyrhall i 2014. Så kom forbudet mot pelsdyr. I dag rommer pelsdyrhallen til Beate og Erik Hobberstad 700 slaktegris og 330 vinterfôra sauer. Hallen er uisolert, reist i stålbuer og har vegger med gardiner der lyset slipper gjennom. Grisen går i tre storbinger på 600 m2 der en har opptil 240 slaktegris. Det gir hele 2,5 m2 per gris. Bingene har et hvileareal fylt med halm og et oppbygd fôrareal. Bak fôrarealet har grisen tilgang til en uteveranda. I fôrarealet med tørrfôring er det en Agrisys Freeda sorteringsvekt, og det er vannfôrsyning med frostsikring. Frost er normalt ingen utfordring i Sør-Vest. Det blir sjelden mer enn 8-9 minusgrader her. Det er kjørbar gang langs den ene langsiden av fjøset og en traktor med halmvogn blåser ny halm inn i bingen.
Løsningen ble trivselgris og sau
– Vi tenkte på gris i dette huset allerede da pelsdyrforbudet kom, men det varte og rakk med erstatninger og mulighet til å få støtte, forteller Erik. Men for et år siden var pelsdyrhallen bygd om til gris og sau. Da er det investert seks millioner i grisedelen og to millioner i saueavdelingen. Til dette fikk de to millioner i tilskudd.
