Godt kalkulert:
Lønnsomhet!?
Lønnsomhetsbegrepet blir ofte brukt når vi er innom økonomien i svineholdet. Det er ikke alltid en treffer like godt med bruken av begrepet.
Velkommen til SVINs nye økonomispalte «Godt kalkulert». Først ut på blokka er Peder Skåre og Harald Pedersen i SpareBank 1 Sør-Norge. Tanken er at stafettpinnen etter hvert skal vandre videre til flere som har noe på hjertet – og på kalkulatoren.
Når dekningsbidraget øker, oftest som følge av bedre priser eller bedre drift, vil i de fleste tilfeller lønnsomheten også øke. Men skal vi kunne vurdere om hele lønnsomheten er god nok, må vi ha med alle andre kostnader også.
Både faste kostnader, kostnad til kapital og godtgjøring for eget arbeid må med når vi skal vurdere lønnsomheten i enhver produksjon. Dette er det alt for lite fokus på, ikke bare i svinenæringa, men i alle produksjoner i hele landbruket.
Under fanen «økonomi» på Norsvins nettsider står det at Norsvin utarbeider lønnsomhetskalkyler for alle produksjonsformer. Men det som blir utarbeida er jo egentlig kun dekningsbidragskalkyler. Dette er et godt og viktig utgangspunkt for å finne ut mer om lønnsomheten, men det er langt ifra nok.
Vi vil utfordre Norsvin til å lage totale lønnsomhetsvurderinger i alle produksjonsformer. Dette er fullt mulig da det finns erfaringstall for faste kostnader, og det er og mulig å få oversikt over kapitalkostnadene på nye bygg. Nødvendig driftskapital er også enkelt å sette opp.
Når det søkes finansiering til et stort prosjekt gjennom banken og/eller Innovasjon Norgekreves det en driftsplan. Viktigste bruker av driftsplanen er bonden og ikke banken eller Innovasjon Norge. Bonden skal bruke denne til å ta en stor økonomisk avgjørelse for de neste 20 årene. Kostnaden med å lage en driftsplan er ingenting i forhold til det å gå for en feilinvestering!!!
I driftsplaner er det totaløkonomien på bruket som blir utarbeidet. Det utarbeides en samlet oppstilling over familiens totaløkonomi, uten at det egentlig gjøres en lønnsomhetsvurdering av den enkelte produksjon. Når ulike produksjoner på gården, tilleggsnæringer og lønnsinntekter blandes sammen i ein driftsplan, så er det umulig å få gjort en vurdering av lønnsomhet på den enkelte produksjon. Kanskje bør dette endres?
Det vi ser er at det ofte legges til grunn for gode dekningsbidrag, og faste kostnader undervurderes. Ikke minst undervurderes det som skal være godtgjøring for den innsatsen som legges ned i grishuset. God drift krever mange timer i grisehuset. Står godtgjørelsen i forhold til innsatsen?
Driftsplanen budsjetterer pengene, dvs. inntekter og kostnader fremover. Det legges i planen ofte opp til stor produksjon på gården i tillegg til lønnsinntekter utenom. Er det nok timer i døgnet til å drive med alt som er planlagt?
Etter at investeringen og oppstarten er unnagjort vil en få et regnskap på drifta. Så er det store spørsmålet: Stemmer regnskapet med det som ble lagt til grunn i driftsplanen? Ble det slik det var tenkt?
