Engangspurker. Ved å la purka få ett kull og så utrangere henne, kunne produsenten effektivisere produksjonen langt utover det tradisjonelle systemet.
Illustrasjonsbilde: Norsvin
Engangspurker:
Konsesjonsgrensene som trues
Et ektepar på Sør-Vestlandet har kuttet produksjonen med nesten 4000 grisunger etter at regelverket for engangspurker ble innstrammet. Men samtidig har de kjøpt en ny gård og signaliserer ambisjoner om videre vekst. Har de funnet en måte å omgå konsesjonsgrensene på?
Historien starter med en kjent praksis: Engangspurker. Ved å la purka få ett kull og så utrangere henne, kunne produsenten effektivisere produksjonen langt utover det tradisjonelle systemet. Praksisen var lenge akseptert, eller i det minste tolerert, men fikk en brå stopp ved nyttår 2024.
En produsentfamilie på Sør-Vestlandet, omtalt i Nationen og en lokalavis, hadde da produsert rundt 9000 grisunger årlig. Etter regelendringen falt produksjonen til 5000. Samtidig gikk de til innkjøp av en ny gård.
Utad fremstår de som to separate foretak med hver sin eiendom. Men hva skjer dersom driften i realiteten er felles? Da kan det være et brudd på konsesjonsregelverket, advarer Statsforvalteren i Rogaland.
