Vitenskapens landevinninger

Ei ledestjerne som etter min mening har stått støtt under skiftende ledelse, og som har bidratt til at Norsvin i dag framstår som et av verdens ledende avlsselskaper innen svin. Men også ei ledestjerne som har skapt tvil og tro når viktige beslutninger er blitt tatt med hensyn til å ta i bruk nye teknologier og kunnskap innen svineavlen.

Husdyravlen står nå overfor en enorm utvikling som kan karakteriseres som en teknologisk og kunnskapsmessig revolusjon innen nye gen- og bioteknologiske metoder, men også innen det digitale området. Innen nye gen- og biotekno-logiske metoder kan en nevne genomisk seleksjon, embryoteknologi og gen-redigering. Alle er teknologier som har ei framtid foran seg som verktøy innen avlsarbeidet, men som også vil reise noen etiske problemstillinger. Problemstil-linger som vil utfordre Norsvins ledestjerne “vitenskapens landevinninger”.

I dette står bruk av embryo og embryoteknologi sentralt. Embryooverføring er en teknologi der embryo høstes fra et donordyr, fraktes og deretter settes inn i et mottakerdyr som bærer fram avkommet. Embryooverføring som avlstiltak vil inn i framtida få en større betydning for avlsarbeidet og avlsframgangen, slik som det kunstig sædoverføring fikk når det ble innført. Embryooverføring vil øke antall avkom per avlsindivid også på hunndyrsiden. Dette vil gi en stor avlsfram-gang, og teknologien vil få enda større betydning når den er utviklet til å kunne høste embryoer flere ganger fra samme donordyr. Embryoteknologi er også nød-vendig for å kunne ta i bruk genredigering ved bruk CRISPR-teknologien. Det er spådd at neste generasjons kvantesprang i avlsarbeidet vil komme innenfor kombinasjonen embryoteknologi og genredigering.