Magert og lite framtidsrettet

Sett fra svinenæringens side kan en si at både kravet, tilbudet og resultatet karakteriseres av at en ser mer i bakspeilet enn framover.

En skal riktignok være fornøyd med at kraftfôrprisen ikke økte mer enn den gjorde. Men for vår næring ligger det ikke et eneste spor av vilje til å se mulig­hetene innen økt bærekraft og klimautfordringene som landbruket står overfor. En kan derfor være fristet til å spørre om svinenæringa i det hele tatt inngår i norsk landbruk og norske myndigheters satsing og realisering av sine mål om økt bærekraft og mindre klimaavtrykk.

Å neglisjere den største kjøttproduserende næringen som benytter nærmere 80 prosent norskproduserte fôrressurser, og som har potensiale til å øke dette, er i beste fall svært beklagelig, og i verste fall et stort feiltrinn. Selv om CO2-utslippet fra norsk svineproduksjon ligger forholdsvis lavt, er det potensiale til å redusere dette ytterligere. Ved at ca. 80 prosent av CO2-utslippet fra svineproduk­sjonen kommer fra fôrproduksjonen, betyr det at et redusert fôrforbruk vil være det tiltaket som vil gi størst effekt.