Historien om slakter Abrahamsen i Drøbak
Historien om slakter Abrahamsen i Drøbak
Tidligere senterpartileder og tidligere olje og energiminister Åslaug Haga har vært i vinden i det siste, fordi hun har skrevet en roman kalt «I de innerste sirkler». Dette er ren fiksjon fra miljøet i norsk toppolitikk, og enhver likhet med nåværende statsråder og politikere er i så fall en ren tilfeldighet, påstår hun. Nå skal jeg skrive en liten novelle, som er fra virkeligheten, men enhver tanke over til hvordan det fungerer i virkeligheten i dagens slakterindustri blir en ren tilfeldighet, eller …?
Novellen er historien om gode gamle slakter Abrahamsen i Drøbak, tettstedet der jeg kommer fra. Han drev en liten kjøttforretning i en liten bygård i hovedgata i Drøbak. Rett nok også den eneste gata i Drøbak, men likevel kalt hovedgata eller Storgata. Han var en trivelig mann og en anerkjent lokal pølsemaker. Abrahamsen hadde god kontakt med bøndene i bygda, og visste når det var en slakteferdig okse på gang hos Oppegård, eller tre slakteferdige griser på gang på Huseby-gården. Når slaktetiden for denne oksen nærmet seg, avtalte han tid og sted med bonden Oppgård, og bonden kom ned i bakgården med oksen. Oksen ble slakta og bonden fikk sitt oppgjør. Umiddelbart bar kjøledisken hos slakter Abrahamsen preg av at en okse var blitt slakta der i bakgården hos ham. Storfekjøttsorteringene ble frembudt til kundene som kjøttdeig og karbonadedeig, eller ble til deilige nystekte karbonader og kjøttkaker. Steikene ble solgt med en gang, suppekjøttet likeså, mens biffene og filetene ble hengt på kjølerommet til mørning før de ble frambudt i disken.
