Kronikk
Flere vesentlige svakheter i bærekraftsartikkel
Norsvin har sendt et høringssvar på bærekraftsartikkel nr. 2 for de nye nordiske kostholdsrådene (NNR2022). Vi mener artikkelen har flere vesentlige svakheter, og at den ikke bygger på kunnskap om eksisterende matproduksjon. Artikkelforfatterne har valgt å bruke klimagasstall for svinekjøtt som er fire ganger høyere enn det som gjelder for norsk svineproduksjon.
Svin nr. 2 – 2023. Foto: Shutterstock
Helsedirektoratet er oppdragsgiver og skal på grunnlag av den informasjonen som samles inn, gi oss nye norske kostholdsråd. All grunnlagsinformasjon bestående av et stort antall artikler skal være ferdig i juni 2023. Tidligere har kostholdsrådene kun hatt som hensikt å gi råd som skal gi oss et sunt kosthold, nytt i denne prosessen er at bærekraft også skal vektlegges. Dette burde i utgangspunktet være positivt. Det norske landbruket har mange kvaliteter relatert til god bærekraft og er kjent for god agronomi, godt husdyrhold, høyt kompetente gårdbrukere, god regulering og organisering. I tillegg er det tilknyttet sterke fagmiljøer og forskningsinstitusjoner. Det norske landbruket har gode tradisjoner for å produsere mat i et sirkulært kretsløp, der gårdsbruk er forbedret generasjon for generasjon. Selve definisjonen på bærekraft er at mat (eller andre varer og tjenester) skal kunne produseres i et evighetsperspektiv.
Ingen slike styrker ved det norske (eller nordiske) landbruket er tatt inn i bærekraftsartikkel nr. 2 fra NNR2022. Det er utelukkende brukt globale tall for alle produksjoner. Artikkelen er også ensidig negativ til alt husdyrhold, mens spesielt erter og bønner blir trukket frem som gode erstatninger for proteinrike matvarer. Det er ikke ett sted i artikkelen stilt spørsmål ved om erter, bønner og andre belgvekster kan dyrkes på de arealene der det i dag dyrkes husdyrfôr som gras og fôrkorn.
