Dette vanskelige markedet
Dette vanskelige markedet
Svinenæringa er ekstremt opptatt av markedssituasjonen. Dette er helt naturlig da 95 % av inntektene kommer i form av pris på det som selges. Det ideelle hadde vært en situasjon der tilbud og etterspørsel hadde vært identisk gjennom hele året. I svineproduksjonen har vi ikke kontrakter der industrien og sluttmarkedet bestemmer kvanta og pris på det som tas inn. Vi har en svært komplisert sammensatt landbrukspolitikk, der det meste henger sammen. Alle kan produsere svinekjøtt og er sikret å få levert det, uansett produksjonssted og mengde.
Omsetningsloven, som faktisk ble vedtatt så tidlig som i 1936, og etter den tid revidert en rekke ganger, har bl.a. som formål å sikre at alle får solgt sine produkter til en pris som er avtalt ved jordbruksoppgjøret. Den skal også sikre at næringsmiddelindustrien over hele landet får jevn tilførsel til lik pris. Nortura er satt til å forvalte denne markedsreguleringsordningen, med staten som revisor. Innen svinesektoren har Nortura ca. 70 prosent av slaktinga og 50 prosent av foredlingen. Vi har i dag en svært sterk konkurranse mellom samvirke og de uavhengige aktørene, både om svineprodusentene og om videreforedling av varene. Konkurranselovgivningen her i landet ønsker reell konkurranse i verdikjedene, og begrensete samarbeidsmuligheter mellom aktørene. Når det oppstår ubalanse i svinekjøttmarkedet beveger Nortura seg i et minefelt. På den ene siden skal de sikre egen konkurransekraft, og på den andre siden forvalte markedsreguleringsordningen. I en underskuddssituasjon må de fordele svineslaktet mellom sin egen og konkurrentenes foredling. Både foredlingen til Nortura og medlemsbedriftene til Kjøttbransjens Landsforbund (KLF) vil få langt mindre fersk gris enn hva de reelt ønsker. For å gjøre denne fordelingen mest mulig rettferdig og kontrollèrbar, er forvalterrollen i Nortura skilt ut som egen enhet, kritisk overvåket av Statens Landbruksforvaltning (SLF).
