Bioøkonomi – matproduksjon i ny drakt

Bioøkonomi – matproduksjon i ny drakt

Fra politisk hold er behovet for det «Grønne skiftet» etterlyst.

Det er blant annet konsekvensene av de økte klimautfordringer som ligger bak dette. I tillegg vet vi at oljeeventyret er på hell. Bioøkonomi og dets innhold skal bidra til å ta oss inn i, og utvikle det grønne skiftet gjennom økt matproduksjon på norske ressurser. Norge trenger å styrke næringslivet på fastlandet. Oljebransjen går tøffere tider i møte. Norsk økonomi er fossildominert, og nedgangen innen denne næringen vil merkes. Samtidig gir dette oss unike muligheter. De kloke hodene og flinke hendene, kapital og innovasjon kan brukes i utviklingen av framtidas næringer innen bioøkonomi. Bioøkonomi er blant annet bruk av fornybare biologiske ressurser til for eksempel mat, fôr, kjemikalier farmasøytiske produkter og bioenergi. Selve begrepet bioøkonomi er forholdsvis nytt, men innholdet i det som kan beskrives som bioøkonomi er ikke nytt. Gjennom foredling og avlsarbeid på husdyr, fisk og planter har en systematisk endret dyrs og planters genetiske sammensetning i nærmere hundre år, noe som har bidratt til en formidabel ressurseffektivisering og økt verdiskaping både for de enkelte næringene og samfunnet. Hvilke utfordringer ville ikke verden stått overfor i dag, hvis vi ikke hadde avlet fram et husdyrmateriale med en fôreffektivitet som vi har i dag. Vi snakker her globalt om titalls, ja kanskje hundretalls millioner dekar i spart areal. Basert på dette historiske bildet og kunnskapen som blant annet sitter i primær- og havbruksnæringene vil bioøkonomien gjøre disse næringene til en del av løsningen på klima- og ressursutfordringene verdens befolkning står overfor. For å få til dette må det stimuleres til mer forskning og utvikling. Det må bygges sterke tverrfaglige forskningsmiljøer, og det må bygges sterke regionale bioøkonomisentre nært opp til ressursgrunnlaget som er innen den enkelte region. Det må stimuleres til investeringer i fastlandsbaserte næringer.