Aldri så gæ’li at det ikke er godt for noe…
Aldri så gæ’li at det ikke er godt for noe…
Krise har etterfulgt krise har etterfulgt krise i år … Det startet på et vis med Al Gores fredspristildeling for ett år siden; Klimakrisen ble virkelig satt på det politiske verdenskartet. Folk fikk øynene opp for at NÅ måtte virkelig noe skje her i verden vedrørende klimaet! Så fulgte den verdensomspennende matkrisen opp det hele, med økning i ris-, mais- og kornpriser man aldri hadde sett maken til ! Vi opplevde sågar at importfôrkorn en periode var dyrene enn norskprodusert! Deretter fulgte finanskrisen, som jo er den krisen som preger i hvertfall de vestlige land mest for tiden. Dette inkludert det landet vi lever i; solide, trygge Norge. Lang tids finansakrobatikk, for eksempel i så ulike land som USA og Island, har skapt rystelser i verdensøkonomien for lang tid fremover. Kan vi driste oss til å forklare det hele med denne kortversjonen; finansieringsiver og låneopptak uten at lånenes verdiskapning sto i noe som helst rimelig forhold til verdiskapningen ? En boble som en dag bare måtte sprekke. Omfanget av krisen, og at den i det hele tatt kunne komme på denne måten, fortoner seg nesten uvirkelig, selv i ettertid.
Norsvin har siden begynnelsen av juni jobbet med sin fremtidige strategiplan. Vi skal skape en robust strategi som tåler alle omskiftninger i samfunnet. V i har valgt fire variable fremtidsscenarier, og Norsvin skal overleve og utvikle seg godt i alle fire. De fire variablene er; 1) Fortsatt oppgang i verdensøkonomien. 2) Nedgang i verdensøkonomien. 3) Fortsatt lukkede grenser som i dag. 4) At vi blir medlem av EU og får en ny WTO-avtale. I juni når vi tenkte oss disse framtidsbildene, var vekstutsiktene udiskutable. Nedgang i verdensøkonomien var et ord som smakte hypotetisk. Ikke mange ukene etterpå sitter vi med motsatt smak i munnen. Det er skremmende hvor raskt såpass omfattende forhold kan kastes rundt.
