Medel-Svensson vil ikke betale ekstra for svensk kjøtt

Hva har skjedd i Norge etter at vi valgte å stå utenfor EU i 1994? Hvordan har utviklingen vært i våre naboland Sverige og Finland etter at de kom inn?

Publisert 02.06.2013 - 02:00 Sist oppdatert 30.05.2018 - 02:00

Medel-Svensson vil ikke betale ekstra for svensk kjøtt

Hva har skjedd i Norge etter at vi valgte å stå utenfor EU i 1994? Hvordan har utviklingen vært i våre naboland Sverige og Finland etter at de kom inn?

Og endelig, hvordan har Danmark, som har vært EU-medlem siden 1972, utviklet seg i samme periode?

Kjære leser!

Kjøp abonnement for å få tilgang til alt innhold på Svin.no

12 måneder

1350,-

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

norden internasjonalt

Landbruket i framtida

Mer teknologi, strengere miljøkrav og mindre bruk av antibiotika skal gjøre svineproduksjonen både mer effektiv og bærekraftig. Men forskning viser at tiltakene påvirker hverandre – og bondens hverdag. Spørsmålet er hvordan vi kan styrke både produksjon, dyrevelferd og arbeidsvilkår samtidig.

Sveriges beste rådgivere fikk hedersprisen

Maria Malmström sa det egentlig sjøl kvelden før: – Du må hilse på Sveriges beste rådgiver. Det er Jessica Sandberg. Men jeg er nest best, la hun til. Ubeskjedent, men for de som kjenner henne er det nok ikke feil. Dagen etter fikk de to Sveriges Grisföretagares hederspris.

Best kjøttprosent med SPF

Enkelte svineprodusenter har opplevd nedgang i kjøttprosent etter omlegging til SPF. Tall fra Ingris årsstatistikk viser imidlertid at dette ikke er en generell trend, da besetninger med SFP-status har høyere kjøttprosent enn de med konvensjonell helsestatus.

Vil du være med å sette standarden for dyrevelferdsmålinger?

Norge er blant landene som deltar i det omfattende europeiske forskningsprosjektet på dyrevelferd hos purker og smågris. Målet med prosjektet er å utvikle en standardisert metode for å samle inn dyrevelferdsdata i svinebesetninger.

Resultater som forplikter

Ingristallene for 2025 gir god grunn til å merke seg utviklingen i norsk svineproduksjon. Gjennomsnittet passerte for første gang 31 beregna avvente per årspurke.

Stor interesse for bygging

SVIN har spurt Felleskjøpet Agri, Fjøssystemer AS og BRI Landbruksbygg AS om interessen for og hva som kommer til å bli bygget av nye grisehus. Det er en voldsom interesse for bygging, og særlig slaktegrishus.

Én milliard under jordbrukets krav

Staten tilbyr 3,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er én milliard lavere enn jordbrukets krav. Tilbudet gir noe lavere kraftfôrkostnader enn kravet, men er mindre målrettet på investeringer og SPF.

Fra slaktegrishuset til styrelederstolen

Sverre Lang-Ree er nok ikke typen som lar seg blende av titler. Den nye styrelederen i Norsvin snakker heller om drift, samhandling, avlsframgang og det å få folk til å fungere best mulig sammen.

Godt teamarbeid gir topp resultat

Grisehuset var gammelt, med fødebinger på 6 m2. Likevel er gården beste satellitt to år på rad. Og det skjer samtidig som de bygger nytt, moderne grisehus.

Flere viktige poeng for grisebonden løftes fram

Jordbruket krever 4,2 milliarder kroner i årets oppgjør. For svineprodusentene ligger de viktigste punktene ikke først og fremst i direkte tilskudd, men i kraftfôrpolitikken, investeringsmidlene og en tydeligere anerkjennelse av grisens rolle i norsk matberedskap og kornøkonomi.