Mindre kullutjevning – samme resultat

Foredlingsbesetningene i Norsvins avlspyramide fikk i fjor en sterk oppfordring om å kullutjevne mindre.

Publisert 22.11.2014 - 01:00 Sist oppdatert 30.05.2018 - 02:00

Mindre kullutjevning – samme resultat

Foredlingsbesetningene i Norsvins avlspyramide fikk i fjor en sterk oppfordring om å kullutjevne mindre.

Dette fordi kullutjevning i foredlingsbesetningen kompliserer og gir mindre sikkerhet i avlsarbeidet. Samtidig var teorien at gevinsten er mindre enn en du tror.

Kjære leser!

Kjøp abonnement for å få tilgang til alt innhold på Svin.no

12 måneder

1350,-

KJØP

Allerede abonnent? Logg inn her

Min side

Vil du være med å sette standarden for dyrevelferdsmålinger?

Norge er blant landene som deltar i det omfattende europeiske forskningsprosjektet på dyrevelferd hos purker og smågris. Målet med prosjektet er å utvikle en standardisert metode for å samle inn dyrevelferdsdata i svinebesetninger.

Resultater som forplikter

Ingristallene for 2025 gir god grunn til å merke seg utviklingen i norsk svineproduksjon. Gjennomsnittet passerte for første gang 31 beregna avvente per årspurke.

Stor interesse for bygging

SVIN har spurt Felleskjøpet Agri, Fjøssystemer AS og BRI Landbruksbygg AS om interessen for og hva som kommer til å bli bygget av nye grisehus. Det er en voldsom interesse for bygging, og særlig slaktegrishus.

Én milliard under jordbrukets krav

Staten tilbyr 3,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er én milliard lavere enn jordbrukets krav. Tilbudet gir noe lavere kraftfôrkostnader enn kravet, men er mindre målrettet på investeringer og SPF.

Fra slaktegrishuset til styrelederstolen

Sverre Lang-Ree er nok ikke typen som lar seg blende av titler. Den nye styrelederen i Norsvin snakker heller om drift, samhandling, avlsframgang og det å få folk til å fungere best mulig sammen.

Godt teamarbeid gir topp resultat

Grisehuset var gammelt, med fødebinger på 6 m2. Likevel er gården beste satellitt to år på rad. Og det skjer samtidig som de bygger nytt, moderne grisehus.

Flere viktige poeng for grisebonden løftes fram

Jordbruket krever 4,2 milliarder kroner i årets oppgjør. For svineprodusentene ligger de viktigste punktene ikke først og fremst i direkte tilskudd, men i kraftfôrpolitikken, investeringsmidlene og en tydeligere anerkjennelse av grisens rolle i norsk matberedskap og kornøkonomi.

Mære blant landets beste i tre kategorier

Mære landbruksskole er ikke bare en skole med gris. I Ingris for 2025 er skolen inne på ti-på-topp-lista i hele tre kategorier: purker, smågris og slaktegris. Det er i seg selv oppsiktsvekkende. Enda mer interessant er forklaringen de gir sjøl: ikke ett enkelt grep, men mange små ting gjort riktig – over tid.

Myki best på smågris

Med høy tilstedeværelse, gode rutiner og lang erfaring topper Einar Myki fra Løten Ingrisresultatene på smågris. Nå jobber han for høyere grisningsprosent, flere levendefødte og avvente per kull. Det håper han å få til uten at det går utover avvenningsvekten.

Hadde aldri sett en gris

På gården Nordre Bleken i Rudsbygd i Lillehammer, har nysgjerrighet, jevnlige justeringer og tett oppfølging av slaktegrisen fått Anne Grete Bleken til topps. Selv var hun mildt sagt overrasket da beskjeden kom.