Kort om yrkesskader
Tall fra Arbeidstilsynet viser at det i 2018 ble rapportert inn 2504 arbeidsulykker med personskader i industrisektoren. Dette tilsvarer 5 personer per 1000 arbeidstakere. Innenfor jordbruket var tallet 374, eller snaue 7 personer per 1000 arbeidstakere.
Fall og støt/treff av gjenstand er de hyppigst forekommende skadene i begge sektorer. Selv om tallene i seg selv er høye, så er trolig mørketallene store. Dette fordi mange erfaringsvis ikke varsler om skader, vold eller trusler på arbeidsplassen fordi de tror plagene skal gå over av seg selv.
Vi kan ta utgangspunkt i en fallskade fra lasterampe: Arbeidstakeren sklir på en tilgriset rampe. Han tar imot fallet på to meter med skulderen og han slår også hodet ned i betongen. Skadelidte overlever, men han blir 40 prosent arbeidsufør. Det fører til inntektstap. Som følge av skaden lider han også et ikke-økonomisk tap ved at han ikke lenger klarer å ro eller padle fordi han har permanente skader i høyre skulder. Spørsmålet er hvordan skadelidte skal få disse tapene erstattet?
Det å få erstatning for en yrkesskade kan være en utfordrende prosess. Det første man må gjøre er å manøvrere seg godt i den «varslingsjungelen» som oppstår etter skaden fordi, slik som er tilfelle i de fleste jungler, vil man nødig tråkke feil. Skaden må meldes til NAV og arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. I fallskaden beskrevet over, må også Arbeidstilsynet varsles. Spesielt viktig er å varsle forsikringsselskapet om skaden så tidlig som mulig. På den måten unngår du at kravet foreldes, og du kommer i en posisjon for å få erstatning for løpende utgifter og inntektstap.
