Kan tidlige hendelser påvirke biteadferden?

Kristine Hov Martinsen, Torunn ­Aasmundstad og Signe Lovise Thingnes, alle Norsvin

En sammenstilling av vitenskapelig litteratur omkring temaet ble publisert høsten 2019. Sammenstillingen konkluderte med at miljøet grisen er i på tidspunktet bitingen oppstår har størst betydning, men at faktorer før grisen er født og i dieperioden også kan spille inn på forekomst av halebiting senere i livet. Sammenstillingen har få konkrete og klare svar på hvilke hendelser som har størst påvirkning på forekomst av halebiting senere i livet. Dette skyldes i stor grad at mange faktorer påvirker atferden, og at det kan være vanskelig å skille disse fra hver­andre ettersom de ofte er til stede på samme tid.

Effekt av underernæring av foster
Fosterets hjerneutvikling er avhengig av at purka har god næringstilgang og ikke lider av underernæring. Under­ernæring hos fostrene kan skje dersom det er trangt om plassen i livmoren, eller hvis purka er underernært eller syk. At det er trangt om plassen i livmora påvirkes i stor grad av to faktorer; størrelsen på livmoren, og antall og størrelse på grisungene. Dette betyr at både kullstørrelse og kullvekt påvirker tilgangen til næringsstoffer i livmoren, men også purkas ernæringsstatus i drektigheten. Fosterunderernæring kan derfor være en faktor som kan gi økt risiko for uønskede atferder, slik som halebiting. To studier har undersøkt sammenhengen mellom fødselsvekt og biteatferd senere i livet, men ingen av studiene klarte å finne noen signifikant sammenheng. Det er heller ingen studier som har klart å påvise at det faktisk er en sammenheng mellom underernæring på fosterstadiet og forekomst av halebiting senere i livet.