Hvor mange dager har du igjen i kraftfôrsiloen?

Det spørsmålet stiller avtroppende styreleder Per Inge Egeland i Norsvin når han løfter beredskap som tema. Totalberedskap preger den politiske dagsordenen i år, men Egeland mener svinenæringa må begynne et annet sted: I kraftfôrsiloen på gården – og videre bakover, helt ut i de globale forsyningslinjene.

En ubehagelig tanke

– Vi har jo fått beskjed om at vi som privatpersoner skal klare oss selv i sju dager. Men hva med en svinebesetning?

Egeland peker på at totalberedskap ofte handler om matforsyning til befolkningen. Men før maten når butikkhyllene, må dyra ha fôr.

– Sau og storfe kan finne noe gras og klare seg en stund. Men grisen er helt avhengig av kraftfôr. Stopper det, stopper hele produksjonen.

Spørsmålet han stiller er enkelt – men forholdsvis krevende:

– Hvor mange dager har vi egentlig igjen i kraftfôrsiloen til enhver tid?

700 kilo kraftfôr daglig

Egeland bruker sin egen drift som eksempel. Han har rundt 225 slaktegriser. På slutten av innsettet kan forbruket være rundt 700 kilo kraftfôr daglig.

– Jeg har cirka 20 tonn kapasitet i kraftfôrsiloen. Med full silo har jeg rundt 21 dager. Men vi ligger jo sjelden helt fullt. Kanskje har vi 10 tonn igjen. Da snakker vi 10–14 dager.

Han peker på at produsenter naturlig nok optimaliserer økonomien.

– Vi bestiller når det nærmer seg tomt, for å få best mulig lass og best mulig pris. Det er rasjonelt i hverdagen. Men er det rasjonelt i et beredskapsperspektiv?

Etter ti dager uten påfyll begynner situasjonen å bli kritisk.

– Etter 15–20 dager er det en katastrofe.

Hva hvis leveransene stopper?

Egeland løfter flere scenarioer: Strømhavari hos kraftfôrprodusent, transportstans eller systemsvikt i en eller annen form.

– Hvis produsenten bare har malt opp for noen få dager, hva skjer da? Hvem skal prioriteres ?

Han understreker at mye normalt vil kunne løses raskt. Men robustheten ved større hendelser er mindre testet.

– Bestillinger må legges inn. Transport må gå. Slakteriene må fungere. Det er mange brikker som skal falle på plass samtidig.

Må tenke bakover i kjeden

Ifølge Egeland stopper beredskapsdiskusjonen ofte for tidlig.

– Vi snakker om å sikre mat til befolkningen. Men vi må også sikre produksjonen. Vi må tenke bakover i kjeden.

Hvis slakteriene stopper, oppstår et nytt problem.

– Hvor lenge kan ferdig slaktegris stå i fjøset før det får konsekvenser for dyrevelferden? Det er ikke bare et økonomisk spørsmål.

Felles ansvar

Egeland understreker at dette ikke er en ferdig behandlet styresak, men en idé han selv har løftet.

– Noen må starte diskusjonen.

Han mener næringa bør diskutere løsninger sammen med leverandørene.

– Kan vi få til en ordning der det finnes et definert minimumsnivå i kraftfôrsiloen? Skal vi ha to dager? Fem? Ti? Tjue? Hva er riktig beredskap?

Han ser for seg at dette kan være en del av arbeidet i totalberedskapsåret 2026.

En tankevekker til produsentene

Budskapet er ifølge Egeland ikke spesielt dramatisk, men mer tydelig:

– Dette er ikke for å skape frykt. Det er for å få oss til å tenke. Hva kan vi gjøre selv? Hva må vi gjøre i fellesskap?

Men spørsmålet kan vise seg å være avgjørende:

Hvor lenge kan bonden levere – dersom kraftfôret stopper i morgen?