Grisen – en klimavinner

Dette gjør svinekjøttet til en klimavinner i diskusjonen om klimaavtrykk. Slik var konklusjonen i et foredrag som Norsvinforsker Eli Gjerlaug-Enger holdt på årsmøtet i Norsvin i Hamar
4. april. Sammen med kollega og avlsforsker Kristine Hov Martinsen snakket de om grisens rolle i diskusjonen om klimaavtrykk, samt hva som gjøres for å bedre grisens evne til å utnytte proteinråstoffene i fôret enda bedre.

Lystgass er viktig
– Av FNs 17 bærekraftsmål berører grisen de aller fleste. Jeg tenker særlig på målet om økt matsikkerhet, selvforsyningsevne, evnen til å ta vare på næringens ressurser og viktigheten av å bremse klimaendringer. I tillegg kommer Parisavtalen fra 2015, der verdenssamfunnet ble enige om å begrense temperaturstigningen på jorda til to grader. For å forstå grisens klimautslipp må vi starte med kornproduksjon, og når det gjelder klimagasser herfra tenker kanskje mange på diesel til traktoren, produksjon av kunstgjødsel og liknende. Men disse utslippene er, omregnet til CO₂-ekvivalenter (se faktaboks) betydelig mindre enn utslippet av lystgass fra åkeren. Lystgass er en konsekvens av nitrogengjødsling (både fra husdyr og kunstgjødsel) og omdannelse av organisk materiale, men er veldig vanskelig å kontrollere da den påvirkes av jordas fuktighet, temperatur og vanninnhold. På husdyrsiden har vi metanutslipp fra dyrenes fordøyelse, samt fra husdyrgjødsel, som en viktig klimagass. Her er det særlig drøvtyggerne som kommer dårlig ut som følge av store metanutslipp fra nedbryting av grovfôr i vomma. Det er ingen tvil om at forbruk av fossile energikilder er det som har skapt utfordringen med klimagasser og drivhuseffekten, men målt per kg gass har metan (CH4) og lystgass (NO2) en kraftigere effekt som klimagasser enn de CO₂-gassen har. Mens CO₂ hoper seg opp i atmos­færen når det tilføres mer enn det fotosyntesen og annen karbonbinding på kloden kan bidra med, er det annerledes med metan og lystgass. Metan har en nedbrytningstid på 12 år, mens lystgass har hele 120 års nedbrytningstid, sa Gjerlaug-Enger.

Det kommer cirka 4,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter fra landbruket. Av dette er metan viktigst, dernest kommer lystgass, og til slutt har vi CO₂-gass, blant annet som følge av at jordsmonnet tappes for organisk materiale. I tillegg kommer utslipp av CO₂ fra forbrenning av olje til oppvarming og diesel til landbruksmaskinene, men disse utslipppene blir plassert i energisektoren. Totalt sett har Norge et utslipp på 51 millioner tonn CO₂, og landbruket totalt står for 8 – 9 prosent av dette.