Jørgen Andvik får 310 smågris hver 14 uke fra en fast smågrisleverandør. Smågrisen starter livet på et 20 cm flislag som fylles på med halm etter behov. Det går ca. tre uker før det er behov for første rundball. Bildet er tatt fire dager etter nytt innsett.
Foto: Erling Mysen
Bygg og I-mek:
Bygde slaktegrishus med tallebinger
Jørgen Andvik i Tønsberg har bygd slaktegrisgrishus på over 900 m2 tilrettelagt for mulig uteveranda.
På gården Loftstad i Undrumsdal i storkommunen Tønsberg stod nytt slaktegrishus klar til bruk i vår. De første innsettene er slaktet ut og Jørgen Andvik synes løsningen han har valgt fungerer fint. Men noen detaljer ville han kanskje gjort annerledes. Jørgen (40) kommer ikke selv fra gård. Han kjøpte Loftstad på det frie markedet i 2013. Gården er på 317 daa jord og det er gjort store investeringer siden Jørgen overtok. Fra gården driver Andvik også stort som entreprenør med veivedlikehold og de har også halmberging og pølsepakking som spesialitet. Andvik selger for øvrig halm fra Vestfold til Sørlandet og dels også til Rogaland. Og halm er en viktig del av gårdens nye grisehus. Andvik har beregnet at han årlig trenger ca. 460 rundballer halm til tallefjøset. Det vil si omtrent 66 kg halm per gris.
– Men hvor mye halm som trengs varierer faktisk mye etter både vær og alder på grisen. I tillegg til halm, går det 40 m3 flis per innsett. Det får Andvik levert på gården med lastebil for 250 kroner/m3. Hvis du ikke selv har korn og tilgang til egen halm, men kjøper all halmen vil det bety kostnader til halm og flis på ca. 65 kroner per slaktegris pluss frakt av halmen. Det er minst det tredoble av strøkostnaden i Norsvins dekningsbidragskalkyler, men for Andvik som drifter over 800 daa med korn og selv står for pressing og pakking blir prisen på halmen mye lavere.
– Uten eget kornareal er det lite aktuelt å satse på en løsning med halmtalle. Men vi har jo både halmen og maskinene som trengs, sier Andvik.
