Bildet: Carl Fredrik Støten i Rakkestad vil bygge nytt grisehus uten å øke produksjonen, men får ikke lån fra banken. I bakgrunnen det gamle kufjøset der purkene går i dag.
Vil bygge – får ikke lån
Med unntak av noen slaktegrishus i Innlandet, har det svært lite bygging av grisehus i Norge de siste årene. Det er derfor et klart behov for både nybygg og renovering. Noen vil gjerne bygge, men opplever at banken sier nei.
Carl Fredrik Støten (42) i Rakkestad, Viken, tok over gården Funderud med gras og svineproduksjon i 2016. Gården ble drevet med melkeproduksjon fram til år 2000, men de bygde da om fjøset og ble satellitt i purkering.
I 2008 ble det så bygd slaktegrishus med 400 plasser for å fôre fram egen smågris. Gården har nå hatt satellittbesetning og mottatt 20 griseklare purker hver åttende uke i over 20 år. Resultatene er også brukbare. Antall avvente ligger på over 12, siste pulje lå på 12,4. Gården fôrer fram 1300 smågriser til slakt, eller 200 fra hver pulje. Overskytende smågris selges. Det betyr at gården har en produksjon opp mot konsesjonsgrensa. Støten ønsker å satse videre som slik satellitt sammen med samboer Monica Lyngmyr. Utfordringen er at fødeavdelingene er i et eldre ombygd kufjøs med nedslitt innredning og inventar. Det er lavt under taket, og fødebingene holder heller ikke dagens arealkrav. Bingene er bygd etter minimumskravene som gjaldt for 20 år siden, altså 5,9 – 6,0 m2.
– Vi ønsker å ha en smågrisproduksjon etter dagens krav og standarder, og der det er plass til 13 – 14 smågriser i bingen, sier Støten. Alternativet er å satse kun på slaktegris og ha jobb ved siden av, men det er ikke hva Støten ønsker.
