Gris på bunn i jordbruksoppgjøret

Jordbruksavtalen har en total ramme på 1,107 milliarder kroner. Den fremforhandlede avtalen mellom staten og Norges Bondelag gir en gjennomsnittlig inntektsvekst på 24 342 kroner per årsverk. Grønnsakprodusenter får 50 000, potet 38 000 og ammekyr 32 000 kroner. Svinenæringen ligger lavest med sine 2200 kroner. – Summen av dette er at vi får et oppgjør der svineprodusenter i praksis går bakover økonomisk. Det er positivt at vi har fått delvis gjennomslag for SPF, men skuffende at det ikke gis kompensasjon gjennom prisnedskrivingsordningen. Nå må Nortura ta innover seg resultatet av jordbruksoppgjøret og øke PGE til et slik nivå at svineprodusenten gis en reell inntektsmulighet, sier Gyda Gaarder Tøraasen, organisasjonssjef i Norsvin.

Hvorfor kommer svinenæringa så dårlig ut? 

Svineprodusenten henter det meste av sin inntekt i markedet, og får i utgangspunktet lite tilskudd over jordbruksavtalen. Kjernen i problemet er enkel: Kostnadene øker, uten tilsvarende kompensasjon. Kraftfôrprisen er beregnet å stige med 18,5 øre per kilo, noe som gir en merkostnad på 75 øre per kilo kjøtt. Økningen i råvarepris, som utgjør 2,7 øre, er ikke kompensert i prisnedskrivingsordningen, og industrikostnadene er beregnet å øke med 3,5 prosent. – PGE er i jordbruksoppgjøret beregnet til å øke med 2,7 prosent, men det vil kun dekke økte driftskostnader og ikke rentekostnader, investeringer eller inntektsutvikling. Det er skuffende at det ikke gis full prisnedskriving. Selv om det i år ikke utgjør all verdens i kroner mener Norsvin at prinsippet burde stå fast. Hvis ikke er jeg redd det kan gå ut over hele jordbruket på sikt, sier Gaarder Tøraasen. Husdyrtilskuddene til slaktegris står stille. For purker økes tilskuddet med 20 kroner per dyr, men ikke for produsenter på Jæren. 

100 ekstra i Nord-Norge og SPF-støtte 

I Nord-Norge får produsenter 100 kroner ekstra per purke, og distriktstilskuddet for slakt økes med 50 øre per kilo i sone 4 og 5. Dette treffer et fåtall, og betyr lite for hovedtyngden av norske produsenter. Når det gjelder investeringsrammen for 2026 økes den med 40 millioner kroner, tilsvarende prisjustering. I hovedsak prioriteres midlene til overgang til løsdrift for storfe, men gris kan komme inn under prioriteringene dyrevelferd, klima- og energieffektivitet og produksjoner med markedsmuligheter. Svineproduksjon er ikke spesifikt nevnt blant prioriterte produksjoner, men for første gang ser det ut til at det åpnes for støtte til omlegging til SPF-besetninger. I Nord-Norge er maksandelen for investeringsstøtte fjernet og tilskuddsandelen ved investeringer i svineproduksjon økt til 65 prosent. Ordningen for nyetablering i Troms videreføres. – Det er veldig positivt at SPF nå er inne i avtaleteksten, men det er viktig at det ikke blir med det. Nå må vi jobbe videre for at slike prosjekter faktisk prioriteres i praksis, sier Tøraasen.

Velferdsordninger styrkes 

Velferdsordningene styrkes noe, men det gjenstår å få gjennomslag for hvor arbeidskrevende og kompleks avløsning til svineproduksjon er. Tilskuddene til avløsning ved ferie og fritid øker med fire prosent, noe som kompenserer for kostnadsveksten og gir økt trygghet i en presset driftssituasjon. Jordbruket ba også om regelendringer som ville gitt bedre tilpasning for dem som kombinerer gårdsdrift med annen inntekt, men staten sa nei. Det ble spesielt reagert på at dagens regler gir avkorting i tilskuddet ved arbeid utenom gården – også i tilfeller der bonden må jobbe deltid i permisjonstid. Resultatet er at tilskuddssatsen for avløsning ved svangerskap og fødsel nå ligger høyere enn ved sykdom, noe mange bønder opplever som urimelig. Forslaget om å utvide ordningen med mer fleksibel avløserstøtte utenfor ordinær ferie ble også avslått. Jordbruket har signalisert at dette vil bli et tema i neste års forhandlinger. 

2,5 millioner til villsvinbekjempelse 

I jordbruksoppgjøret for 2025 videreføres bevilgningen på 2,5 millioner kroner til tiltak mot villsvin, i tråd med Handlingsplan mot villsvin. Midlene skal benyttes til Villsvinprosjektet og innsats for å redusere forekomst og utbredelse av villsvin. Departementet viser til at direktoratet også har fått tilført 800 000 kroner til bestandsovervåking av villsvin, og til tiltak som bygger opp under målet om å utrydde villsvin i Norge. De nasjonale tilretteleggingsmidlene reduseres med tre millioner, mens de regionale økes tilsvarende.

Ingen fest for grisebonden 

Jordbruksoppgjøret 2025 gir ikke svinebøndene noen grunn til å feire. Inntektsveksten er svakest av alle produksjoner, og det gis ingen reell kompensasjon for de tyngste kostnadsøkningene. Samtidig finnes enkelte gjennomslag, som åpning for SPF-støtte og forsterkede investeringsvilkår i Nord-Norge, som det er verdt å bygge videre på. – Svineprodusenten burde fått igjen mer for den målrettede jobben de har lagt ned de siste tiårene med overgang til løsdrift for alle purker rundt år 2000 - som produsenten selv dekket kostnadene med, sanering av flere sjukdommer og nå nylig sanering til SPF, men ikke minst en formidabel effektivitetsutvikling gjennom avl og bedre produksjon. Svineprodusentene burde ikke bli avkortet økonomisk for dette, så nå forventer vi at Nortura følger opp med å øke PGE, sier organisasjonssjefen.