Kommentar:
Den største trusselen mot dyrevelferden
Dyrevernalliansen hold nylig et seminar om dyrevelferd. De kalte det 10- årets viktigste seminar om dyrevelferd. Bakgrunnen er den nye dyrevelferdsmeldinga som skal behandles i vår. Næringskomiteen legger fram sin innstilling i april. Før sommeren har vi trolig ei ny melding behandlet av Stortinget. Med ny regjering er utfallet mer usikkert.
Dyrevernalliansen rettet søkelyset
på gris, laks og omfanget av dyreforsøk i sitt seminar (se egen sak). Grisen
var først ut. Ikke uventet kom det klare krav om at gris måtte få mer plass.
Lederen i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, sa dessuten at halvparten av
svinebøndene bryter gjeldene lovverk. Hun refererte til Mattilsynets
tilsynskampanje og hun omtalte svinenæringen som griseindustrien. Laks
ble derimot omtalt som oppdrettsnæringen.
Men finnes det et land hvor gris
ikke er industri, er det vel nettopp Norge. Konsesjonsreglene har hindret dette.
I Norge skjer nesten all svineproduksjon på familiebruk. Andre land, også i
Europa, har på kort tid sett en veldig økning i besetningsstørrelse. I Spania
har for eksempel landets største produsent snart tre ganger så mye gris som finnes
i hele Norge. På bare 10-20 år har svineproduksjonen i Spania gått fra tradisjonelle
familiebruk til store vertikalt integrerte selskaper. Det de fleste vil kalle
industri.
Dyrevernalliansen
skal ha honnør for at de også setter laks og dyreforsøk på dagsorden. Det er
trolig riktig som professor Trygve Poppe påpeker, at laks er det mørkeste
kapittelet for husdyrproduksjon i norsk historie. Kan dette bety at vi står ved
et vendepunkt i dyrevelferdsdebatten? Gris har sammen med pelsdyr fått
ufortjent mye oppmerksomhet de seinere år. Samtidig har det skjedd forbedringer
i norske grisehus. Smågrisdødeligheten har gått ned og stadig flere produsenter
har investert i store FT30 fødebinger. Ser vi til utlandet, er arbeidet for
dyrevelferd tonet ned i EU. I Danmark er det nå mer oppmerksomhet omkring C02-utslipp
fra husdyr enn dyrevelferd. Kanskje vi også i Norge kan få en bredere debatt? Dyrevelferd
er viktig, men vi må se dyrevelferd i sammenheng med både klima,
miljøbelastning, antibiotikabruk, produksjonskostnader, regelverk i våre
naboland, risiko for skader og ikke minst dyresykdommer. Norge har som kanskje eneste
land i verden en gris fri for MRSA. Dette er underkommunisert, men er veldig
viktig for vår folkehelse. Det er riktig som professor Inger Lise Andersen sa
på dyrevernalliansens seminar: «Den aller største trusselen mot god dyrevelferd
er at den norske husdyrbonden slutter.»