Vellykket overgang til løsdrift på Innova Canada

Topigs Norsvins avlsbesetning Innova Canada danner den primære avlskjernen for Z-linja, som sammen med Norsvin Landsvin utgjør hybridpurka TN70. Besetningen med1 600 purker ble etablert i 2023 og bygget ble designet for løsdrift helt fra starten av. I begynnelsen gikk purkene løse under drektigheten, og ble fiksert ved inseminering, samt under grising og dietid. Det er verdt å merke seg at det ikke er lovpålagt løsdrift i Canada. Bruken av løsdrift som driftsform er likevel økende, spesielt i drektighetsperioden, og utviklingen går mot en fremtidig dyrevelferdslovgivning på dette området. Både i Canada og verden for øvrig (med noen få unntak) er det normalt at purkene fikseres ved grising og i hele eller deler av dieperioden.

Avlspopulasjonen på Z-linja er forbundet med den norske oppformeringsbesetningen, eid av Kjell Gunnar Gravningen, via seminforsendelser. Gravningen-besetningen produserer Z-råner til sædproduksjon i Norge. Disse rånene er fedre til de norske TN70-purkene.

Bygger på flere tiår med erfaring

Erfaringene fra Norge, gjennom mer enn to tiår med generelt forbud mot fiksering i svineproduksjonen, var viktige i planleggingen av overgang til full løsdrift på Innova Canada. Spesielt størrelsen på bingene var et viktig punkt som ble diskutert. Det ble lagt vekt på at bingene skulle bygges store nok til at purkene kunne snu seg uten problemer. Resultatet ble fødebinger på totalt 7.98 m2 (4.38 m2 uten smågrishjørne).

Avlsarbeidet på landsvinet er utviklet med utgangspunkt i de norske forholdene med løsdrift. Denne erfaringen har vært verdifull når man har tilpasset Z-linja til lignende systemer. Når et avlsmateriale skal fungere i ulike driftsformer, er det avgjørende med et bredt avlsarbeid som favner hele dyret. Norsvin og Topigs Norsvins balanserte avlsmål fokuserer på dyret som helhet. Ikke bare produksjonsegenskaper, men også moregenskaper, funksjonelle egenskaper, smågrisoverlevelse og atferdsegenskaper.

Overgang i fire faser

– I dag er bingene helt åpne når purkene settes inn i fødeavdelingene, forklarer breeding program geneticist Laura Vargovic i Topigs Norsvin.

Overgangen til løsdrift skjedde gjennom en nøye planlagt prosess og bestod av fire faser. Arbeidet ble gjort i tett samarbeid mellom avlsavdelingen i Topigs Norsvin; med blant annet Vargovic, managing director Mike Shaw i Canada og teamet som jobber i besetningen, ledet av farm manager Zach Wollmann.

– Å etablere en ny besetning er utfordrende, og ikke minst det å etablere en kompleks kjernebesetning som Innova Canada, forklarer Vargovic.

– Opplæring av de ansatte tar tid, og det er en rekke protokoller for dataregistreringer som skal innføres. Når vi var over på rutinemessig drift og dataregistrering var vi klare til å ta fatt på prosessen mot løsdrift.

Prosessen startet i desember 2023, sju måneder etter de første grisingene på Innova. Over en periode på seks måneder gikk teamet gjennom fire detaljert utformede faser, og fullførte overgangen i mai 2024.

– Prosessen var lagt opp som en gradvis overgang, forklarer Laura Vargovic.

– Under de jevnlige møtene ble vi enige om tidspunktet for å gå videre til neste fase. Gjennom alle fasene ble purker og smågris overvåket ved hjelp av kamerateknologi i noen utvalgte binger. Teamet analyserte data og undersøkte årsaker til smågristap før vi gikk videre.

– Begrepet løsdrift har noe forskjellig betydning rundt om i verden, sier Vargovic.

Hun forklarer at noen bruker begrepet selv om de ikke åpner bingene opp før for eksempel fem dager etter grising. For Innova Canada sin del definerer de løsdrift som fullstendig løsdrift under grising og helt fram til avvenning.

Farm manager Zach Wollmann sier de ble positivt overrasket over hvor vellykket overgangen var:

– Vi forventet mulighet for høyere smågristap i løsdriftssystemet, men resultatene vi fikk tidlig i prosessen var gode, både for purker og smågris. Det gjorde det enklere for oss å gå videre.

– Fase fire (se tabell) er der vi er i dag, forklarer Wollmann. 

– Purkene kommer fra drektighetsavdelingen til fødebingene, og de blir ikke fikserte. Det forblir sånn fram til avvenning. Unntaksvis, og under visse forutsetninger, kan vi midlertidig fiksere en purke i noen dager, om det er til det beste for smågrisen.

 Bedre for folk og dyr 

– Det aller viktigste i overgangen var opplæring av de ansatte. De måtte tilpasse seg den nye driftsformen, og vi måtte være sikre på at forholdene var trygge både for dyr og mennesker. Alle som jobber i besetningen, var tett involvert, sier Vargovic. 

Viktig i opplæringen var blant annet det å bruke tid og tålmodighet ved flytting av drektige purker. 

– Vi lar purka ta seg tid. Hvis hun vil stoppe og hvile, så venter vi til hun bestemmer seg for å bevege seg igjen. Det var en veldig viktig læringsprosess for oss og de ansatte her å gjennomføre fôring og stell på best mulig måte, forklarer Wollmann. 

De ansatte lærte å lese purkas signaler og å håndtere henne deretter. Teamet hadde daglige møter i løpet av den første måneden av overgangsperioden.

Det var en bemerkelsesverdig positiv endring. Purkene virker mer avslappede og tilfredse, sier Wollmann. Siden Innova er en foredlingsbesetning, er andelen førstekullspurker høy, noe som gjør varsom håndtering spesielt viktig. Vargovic er enig: 

– Generelt virker purkene veldig rolige, både i drektighetsavdelingen og i fødeavdelingene». 

– I dag fungerer alt veldig bra, og vi ser at arbeidet har lønt seg, sier Wollmann. 

– Vi oppnår gode tall i besetningen, og føler vi har kommet veldig langt siden oppstarten.

Red.merkn: SVIN beklager at delen i denne artikkelen som omhandler intervjuet med farm manager Zach Wollmann falt ut i den trykte utgaven av bladet.