Første grisunger født etter overføring av frosne embryoer

De første kullene ble født hos Kristian og Kjersti Narum i Stange, som også tidligere har vært sentrale samarbeidspartnere i Norsvins embryoprosjekt.

– Uten innsatsen og tilretteleggingen fra Kristian og Kjersti hadde vi ikke fått dette til. Vi er veldig takknemlige for muligheten de gir oss, sier forsker Reina Jochems i Norsvin.

Resultatet markerer et viktig steg videre fra de første grisungene som ble født etter overføring av ferske embryoer i 2024. Nå har forskerne også lykkes med frosne embryoer – en teknologi som kan få stor betydning for framtidig avlsarbeid, biosikkerhet og internasjonal distribusjon av norsk svinegenetikk.

Vanskeligere hos gris

Embryooverføring er godt kjent fra blant annet storfeavl, men gris har lenge vært en langt vanskeligere art å lykkes med. Det skyldes både purkas anatomi og selve embryoenes egenskaper. Svineembryoer har høyt fettinnhold og er mer følsomme for kulde enn embryoer fra mange andre arter. Frysing og tining har derfor vært en av de store tekniske utfordringene i arbeidet.

Norsvin har arbeidet med såkalt vitrifisering, en svært rask nedfrysingsmetode der embryoene fryses i flytende nitrogen. Metoden skal hindre dannelse av iskrystaller som kan skade embryoene. Videreutvikling av vitrifiseringsmetoden og forbedrede tiningsprotokoller fra Universitetet i Murcia i Spania har gjort det mulig å oppnå bedre overlevelse av embryoene etter tining. Ved å ta i bruk disse protokollene har Norsvin nå fått de første grisungene født i Norge etter overføring av frosne embryoer.

To kull – flere på vei

Ved overføring av frosne embryoer har forskerne satt inn 40 embryoer per mottakerpurke. Det var derfor stor spenning knyttet til både drektighet og kullstørrelse. Den første purka fikk 11 levendefødte grisunger, purke nummer to fikk seks. I tillegg er flere purker drektige, og det ventes flere kull framover.

For Norsvin er dette et gjennombrudd i arbeidet med å utvikle robuste og effektive metoder for embryooverføring hos gris. Målet er at teknologien på sikt skal kunne brukes praktisk i avlsarbeidet.

Kan redusere livdyrtransport

Muligheten til å fryse, lagre og transportere embryoer åpner flere viktige muligheter. For det første kan teknologien bidra til bedre biosikkerhet. I stedet for å transportere levende dyr over store avstander, kan genetisk materiale flyttes som embryoer. Det reduserer risikoen for smittespredning og kan bli særlig viktig i en tid der sykdommer som afrikansk svinepest og PRRS setter stadig større krav til kontroll med dyreflyt. For det andre kan embryooverføring gi bedre dyrevelferd, fordi behovet for transport av levende avlsdyr reduseres. For det tredje kan teknologien gi enklere logistikk. Frosne embryoer kan lagres og sendes når det passer, og tas i bruk på et tidspunkt som passer mottakerbesetningen.

Ikke minst kan teknologien gi mer effektiv spredning av genetikk. Genetisk materiale fra de beste dyrene kan distribueres mer målrettet, både nasjonalt og internasjonalt.

Viktig for framtidig avlsarbeid

Norsvin har tidligere pekt på embryooverføring som en mulig nøkkelteknologi i framtidas avlsarbeid. Dersom metodene blir gode nok, kan den gi raskere genetisk framgang, ved for eksempel bedre utnyttelse av de beste hunndyrene. Embryoteknologi kan også få betydning for SPF-besetninger. Ved å overføre embryoer i stedet for levende dyr kan man hente inn ny genetikk med mindre smitterisiko.

Arbeidet bygger på flere års forskning i Norsvin og samarbeid med norske og internasjonale fagmiljøer. VitriPig-prosjektet, som fikk 6,3 millioner kroner i støtte fra forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), har nettopp hatt som mål å utvikle metoder for vitrifisering av svineembryoer.

Fra forskning til praktisk bruk

Selv om fødselen av de første grisungene etter frosne embryoer er en stor milepæl, gjenstår det fortsatt en del arbeid før teknologien kan tas i bruk i større skala. Metodene må bli stabile, kostnadseffektive og praktisk gjennomførbare i en produksjonssammenheng. Forskerne må også skaffe seg mer erfaring med drektighetsresultater, kullstørrelser og logistikk knyttet til innsamling, frysing, lagring, tining og overføring.

Likevel viser resultatene at Norsvin har tatt et avgjørende steg videre. Fra de første grisungene etter ferske embryoer i 2024, til de første kullene etter frosne embryoer i 2026, har forskerne flyttet teknologien nærmere praktisk brukt og kommersialisering.

– Dette er et viktig steg videre mot en mer fleksibel og kommersiell bruk av embryo som verktøy i svineavlen, sier Reina Jochems.