- Slaktegrisprodusenten føler seg oversett

Torleif Stople og Magnar Fjeldheim er begge godt etablerte aktører i bransjen. Disse gutta har vært med en stund og kjenner til hva som rører seg. Haugalandet er også betydningsfullt i norsk sammenheng. 

Magnar driver en formeringsbesetning, litt utleie av maskiner og et steinbrudd. Torleif har en kombinert bruksbesetning, investerer i biogass og driver i tillegg med melkeproduksjon og noe sau. 

Haugalandet er en nøkkelregion 

Haugalandet, området der både Torleif Stople og Magnar Fjeldheim driver som svineprodusenter, er et viktig senter for slik produksjon i Norge. 

– Svineproduksjonen her er ganske omfattende, sier Magnar, som selv har vært en del av denne tradisjonen i flere tiår. Han estimerer at det er opp mot 100 svineprodusenter i regionen, som strekker seg fra Karmøy til Sauda. Totalt på Sør-Vestlandet er det så mange som rundt 400 produsenter. 

Torleif understreker at Haugalandet har klart å opprettholde en sterk produksjonskapasitet over flere år. Han legger også til at regionen har blitt stadig mer differensiert når det gjelder hvilke typer svineproduksjon som dominerer. Mens de fleste produsenter driver med konvensjonell produksjon, er det også de som eksperimenterer med utegris og spesialprodukter for nisjemarkedet.

Økende interesse for utegris 

Både Torleif og Magnar ser på utegris som et mulig vekstområde, men er også realistiske med tanke på begrensningene. 

– Jeg tror forbrukerne er mer villige til å betale for utegris, men det vil alltid være en nisje, sier Magnar, som peker på at utegris krever betydelige ressurser og spesielle forutsetninger for å kunne lykkes. 

Utegris er blitt mer populært blant forbrukere som ønsker produkter med vekt på dyrevelferd. 

– Forbrukerne er opptatt av hvordan dyrene har det, og de vil ha produkter som reflekterer dette, legger Torleif til. Samtidig påpeker han at det er en betydelig utfordring knyttet til det økonomiske aspektet. Det koster mye mer å produsere utegris sammenlignet med konvensjonelle metoder, og det er langt fra sikkert at alle forbrukere er villige til å betale den prisen. 

Magnar snakker også om ulike erfaringer lokale bønder som har forsøkt seg på utegris har. 

– Noen har lyktes godt med det, og de har fått et marked, men det er hardt arbeid og krever store investeringer i infrastruktur som ikke nødvendigvis passer for alle. 

Han peker på behovet for jord med tilstrekkelig drenering og tilgang til nok beitemark. Mange med konvensjonell svineproduksjon, vil derfor ikke ha mulighet til å tilpasse seg en modell med utegris uten store økonomiske omveltninger. 

Dyrevelferd og mediedekning 

Et annet tema som tas opp under samtalen er den økende mediedekningen rundt dyrevelferd i norsk landbruk. Svineproduksjonen har fått mye oppmerksomhet de siste årene, ikke minst på grunn av enkelte skandaler som har rullet i media. De tenker spesielt på et brev Mattilsynet hadde sendt til Norsvin og resten av svinenæringa. I brevet skrev Mattilsynet at de har observert at purker er mer urolige enn før og at de ser en økt bruk av fiksering av purker i brunst, særlig i nav, og kobler det opp mot TN70-purka. Brevet og mediesaken gav inntrykk av at vold mot gris er et økende problem. Mattilsynet har senere gått tilbake på dette og er nå tydelige på at det ikke er grunnlag for å si at vold mot svin er et omfattende og økende problem og at det heller ikke er grunnlag for å gjøre noen kobling mellom de alvorlige enkeltsakene og purkehybriden TN70. 

– Men det er jo drøyt og nærmest skandaløst når Mattilsynet går ut med en pressemelding som viser seg å være feil, sier Torleif, og legger til at slike hendelser skader bransjen unødig. 

Avgjørende faktor 

Både Magnar og Torleif er enige om at dyrevelferd er en avgjørende faktor for bransjens omdømme, men de er også opptatt av å nyansere bildet. – Vi har hatt våre utfordringer, men de aller fleste svineprodusenter i Norge tar dyrevelferd veldig seriøst, sier Magnar. Han presiserer at det er produsenter som ikke lever opp til standardene, og at det er på sin plass at slike blir utsatt for kritikk, men at disse produsentene ikke representerer flertallet.

– Media elsker en skandale, men de skriver sjelden om de tusenvis av svineprodusenter som faktisk gjør en god jobb. Og det er folk vi snakker om her. Skikkelige folk som gjør en nødvendig jobb for å brødfø landet. Det må Norsvin stå på for å få fram, legger Torleif til. Han understreker at det er viktig å ha en balansert dekning som både anerkjenner problemene og fremhever de positive sidene ved norsk svineproduksjon. 

Er Norsvin et samlende element? 

– Delvis, svarer de to. 

Sentral aktør 

En av de mest sentrale aktørene for svineprodusentene er Norsvin, som har ansvaret for å utvikle og distribuere genetikk til norsk produsenter og internasjonale kunder. Diskusjonen mellom Torleif og Magnar viser allikevel at Norsvins rolle ikke er uten kontroverser. 

– Norsvin har alltid jobbet for smågrisprodusentene, men slaktegrisprodusentene føler seg ofte oversett. De har ingen store fordeler av å være medlem, hevder Torleif. 

Mener du det? Er det ikke egentlig slaktegrisprodusentene som tjener mest på utviklingen av genetikken? 

– Jeg erkjenner at det kan se ut som om slaktegrisprodusentene drar størst fordel av genetikken fordi de får et mer lønnsomt dyr som bruker mindre fôr og har større tilvekst. Det motiverer likevel ikke til å melde seg inn i Norsvin og ha ei stemme i organisasjonen.

Smågrisprodusentene får rabatt på sæddosene om de er medlem og blir da nærmest automatisk med. Det hadde vært kjekt om Norsvin hadde klart å samle alle som driver med gris i Norge. Det er viktig for hele svinenæringa. Det er ikke antall solgte smågris vi lever av, men kilo solgt kjøtt. 

Det viktige markedet 

Torleif Stople legger vekt på at markedet er viktig for svineproduksjonen og avgjørende for slaktegrisprodusenten, og han stiller grunnleggende spørsmål ved om Norsvin egentlig ivaretar slaktegrisprodusentenes interesser. 

Slik beskriver han at det har vært ved gryende overskudd: 

– Slaktegrisprodusentene sitter igjen med regningen når markedet går inn i en overskuddssituasjon. De første månedene med overskudd i markedet, er det de som driver ren slaktegrisproduksjon som får svi, ikke smågrisprodusentene. Vektene har blitt redusert og omsetningsavgifta har økt. Det er ikke gitt et klart signal med smågrispris. Ved siste overskuddsperiode kom vi etter hvert i gang med frivillig reduksjon av antall bedekninger. Dette virket godt og kan være en god måte å bremse smågrisproduksjonen på om det får stor nok oppslutning . Hele næringskjeden har det best om det blir produsert riktig mengde. Da er det viktig at Norsvin og selger riktig mengde sæd, sier Torleif. 

Markedstilpasning og samarbeid 

Torleif er også opptatt av at markedet må tilpasse seg bedre for å skape balanse mellom smågris- og slaktegrisprodusentene. For at bransjen skal fungere bedre, må produsentene, inkludert slaktegrisprodusentene, stå mer samlet, og Norsvin må ta større ansvar for å sikre at alle ledd i produksjonen drar nytte av genetikk og avlsarbeid. Han sier: 

– Det må bli en bedre balanse. Slaktegrisprodusentene må helt klart engasjere seg mer, men det er også opp til Norsvin å sørge for at slaktegrisprodusenten blir ivaretatt. Hadde slaktegrisprodusentene fått en sterkt redusert medlemskontingent, ville det sendt signaler om at Norsvin virkelig ønsker de som medlem. Smågris- og kombinertbesetningene får jo betalt for å være medlem. De største får mest betalt igjennom rabatt på sæden. 

Torleif ser at det finnes løsninger på problemene, men at det krever bedre samarbeid og kommunikasjon i bransjen. 

Magnar er enig. 

– Mange slaktegrisprodusenter er ikke medlemmer av Norsvin, hovedsakelig på grunn av den høye kontingenten og mangel på fordeler. Det gjør at mange slaktegrisprodusenter ikke ser verdien av å være med, sier han. Samtidig påpeker han at Norsvins genetikk er en viktig del av hele verdikjeden, og at slaktegrisprodusentene kunne dratt større nytte av dette dersom flere var medlemmer. Det er viktig at hele bransjen står samlet. Det er en fordel for alle at flest mulig er medlemmer i Norsvin, sier Magnar, og legger til at det er nødvendig med en mer inkluderende tilnærming for å sikre at alle ledd i produksjonen føler seg ivaretatt. 

Magnar mener nøkkelen for Norsvin ligger i å henvende seg til slakteriene. 

– Norsvin må be slakteriene spørre slaktegrisprodusentene om de ikke bør bli medlemmer av organisasjonen. Dersom rådgiverne forteller produsentene at det er en fordel at de er medlemmer og hvorfor, så kan det gjøre susen. 

Økonomisk press – sviktende rekruttering 

Den økonomiske situasjonen i norsk landbruk har alltid vært en utfordring, men spesielt for svineprodusenter har marginene blitt strammere de siste årene. Kostnadene for fôr og andre innsatsfaktorer har økt, mens prisene på kjøtt i markedet ikke nødvendigvis følger den samme utviklingen. Dette legger press på lønnsomheten, og gjør det vanskelig for nye produsenter å etablere seg i bransjen. 

– Rekrutteringen er en av de største utfordringene vi står overfor i dag, sier Magnar. Han peker på at mange unge bønder kvier seg for å gå inn i svineproduksjon på grunn av de store investeringene som kreves for å starte opp, i tillegg til usikkerheten knyttet til markedet. 

– Hvis vi ikke klarer å opprettholde lønnsomheten, vil det bli vanskelig å rekruttere nye produsenter, sier han videre. 

Torleif nikker samtykkende. 

– Det er vanskelig å få økonomien til å gå opp ved nybygging. Hvis en ikke har tilgang til egne midler, er det nesten umulig å bygge ut eller oppgradere driften, sier han. 

Investeringsbehov i fremtiden 

Det er bred enighet om at teknologi og modernisering er avgjørende for å opprettholde konkurransekraften i norsk svineproduksjon. 

– Vi jobber i dag mye mindre enn for bare tre år siden, takket være bedre teknologi og nye arbeidsmetoder, sier Magnar. Han forteller om hvordan nye tekniske løsninger, som automatiserte fôringssystemer og overvåkningsverktøy, har bidratt til å gjøre produksjonen enklere, og at det er lettere oppnå gode resultater med mindre arbeid. 

Likevel er det klart at disse investeringene krever kapital, og mange produsenter har ikke råd til å gjennomføre de nødvendige oppgraderingene.

– Det er en revolusjon som skjer i industrien, men det er ikke alle som har mulighet til å være med, sier Torleif. Han mener at det er viktig at myndighetene fortsetter å støtte landbruket, og at det bør være insentiver for å hjelpe produsenter med å investere i ny teknologi. 

Den politiske situasjonen 

Den politiske situasjonen i Norge har alltid hatt stor innvirkning på landbruket, og svineproduksjonen er intet unntak. Både Torleif og Magnar mener at norsk landbrukspolitikk må tilpasse seg for å møte de utfordringene som bransjen står overfor, spesielt når det gjelder reguleringer og støtteordninger. 

– Vi trenger en politikk som sikrer stabilitet i markedet og gir oss forutsigbarhet, sier Torleif.

 Magnar legger til at det er viktig å ha en god dialog med både myndigheter og forbrukere for å sikre at norsk svineproduksjon fortsatt kan konkurrere med utenlandske aktører.