Selger frilandsgris til Rema 1000

Det er tidlig morgen siste onsdag i november på Greensgaard i Give sør på Jylland. Lene Conradsen (49) setter seg på firehjulingen og stuper ut i mørket. Det samme gjør fem ansatte med traktor og henger. Gårdens nær 1 100 purker i hytter utendørs skal ha fôr og ny halm. 

– Jeg opplever utrolig mange vakre soloppganger ute blant grisene. Men vinterstid kan dette være en tøff jobb med mørketid, regn og vind. Og det er fryktelig mye jobb når vannet fryser. Da har vi full jobb med bare å tømme troene for is og kjøre vann i tanker ut til alle purkene, forteller Lene. 

Men dette skjer normalt bare ei ukes tid hver vinter. Krevende arbeidsforhold med regn og frost vinterstid er likevel en grunn til at Lene helst ansetter nye medarbeidere på våren. Da starter de nyansatte med en lang sommer ute blant purkene.

Avtale med REMA 1000

Gården har hatt frilandsgris utendørs siden 1995. Da startet Peter Bruun (59) med 200 purker. Slakt ble levert til Danish Crown til en merpris. Lene kom inn i bildet noen år senere. I dag har hun ansvar for purkene, mens Peter har ansvaret for slaktegrisen. Med seg har de 18 fast ansatte. Som leverandør til Danish Crown var utfordringen at merprisen de fikk for frilandsgris ikke ble høy nok. En årsak var at slakteriet bare klarte å selge deler av grisen som frilandsgris. Peter og Lene ønsket å korte ned verdikjeden og få supermarkeder til å tenne på ideen med frilandsgris. Og endelig i 2017 lyktes de. 

– Da fikk vi til en avtale med REMA 1000 i Danmark, forteller Peter. 

Året etter leverte de 330 slaktegris i uka til matvarekjeden. Da hadde Greensgaard en produksjon på 650 frilandspurker. Men salget hos Rema gikk så godt at gården i Give økte produksjonen.

REMA doblet salget

Dette var ikke nok for Rema 1000. I 2022 tegnet matvaregiganten en ny avtale med en av de andre store frilandsprodusentene i Danmark. Til sammen har disse to produsentene nå 2 100 purker i kombinertproduksjon. Dette er nesten halvparten av Danmarks konvensjonelle frilandsgriser. Og de produserer over 1 000 slaktergris i uka til REMA. De to gårdene har et eget varemerke med produsentnavn på kjøttet som selges i REMAs butikker. REMA har for øvrig over 400 butikker i Danmark etter oppkjøp av Aldi for et par år siden. 

– Vi ønsker ikke å ha større produksjon på vår gård enn vi har nå. Gris utendørs er både veldig arealkrevende og svært arbeidskrevende. En må ha store, godt egna og helst selvdrenerte arealer, sier Lene. 

– Samtidig gir REMA 1000 oss en fornuftig merpris som gjør produksjonen lønnsom, opplyser Peter. 

Merprisen er en hemmelighet, men den er mer enn 35 prosent. Det vil si ca. sju norske kroner ekstra per kilo. Dette er merprisen Danish Crown betaler sine produsenter med frilandsgris. På REMA 1000 koster kjøtt fra Greensgaard 20 til 30 prosent mer enn konvensjonelt kjøtt. Det betyr at REMAs margin på kjøtt fra frilandsgris er noe lavere enn vanlig konvensjonell gris.

Åpen gård

Avtalen med REMA gjør at Greensgaard ikke lenger slakter grisen hos Danish Crown, men på et mindre privat slakteri. Dit sender de mer enn 550 slaktegris på over 90 kg (slaktevekt inkl. hode) hver uke. Nå går slaktegrisen på Greensgaard innendørs i storbinger, men de har tilgang til uteveranda på betong. Hver gris har en plass på 1,2 m2 i sum ute i tillegg til innearealet. Det er nesten det dobbelte av hva kravet er i Danmark (i Norge er gjeldene krav en m2). Slaktegrisen på Greensgaard halekuperes ikke og får både silo og halm. Avtalen med Rema gjør at gården første lørdag hver måned holder åpent for de som ønsker å se produksjonen. En må melde seg på gårdsvisning senest tre dager før. 

– I starten kom det mange, men nå kommer som regel kun en eller to familier, forteller Lene. Noen ganger i året besøker hun og Peter Rema 1000-butikker for å promotere kjøttet de selger.

Nesering og 1840 dekar jord

Selve smågrisproduksjonen utendørs foregår i et toårig omløp. Til sammen går purker og gjeldpurker på et 920 dekar stort areal med hytter, men i omløpet brukes to slike arealer. Da har gjeldpurkene et eget jorde med felleshytter. Arealet grisene går på er året før sådd til med bygg og gjenlegg. Bygget treskes og gjenlegget med raigras og kløver gror utover høsten. Fra slutten av februar og fram til starten av april året etter, flytter så purker inn på dette «nye» 920 dekar store arealet. 

Flytting av gris, hytter og gjerder er i seg selv en stor jobb. Deretter pløyes det gamle arealet og sås på nytt med bygg og gjenlegg. Byggåkeren gjødsles først og fremst med møkka fra ett år med utendørsgris, men gjødselplanen gir lov til å gi et par kilo nitrogen per dekar i tillegg. 

– Fordi gjødsla fra frilandsgris ikke fordeles jevnt, får vi bare rundt 80 prosent av den vanlige avlingen på en byggåker, forklarer Peter. 

For at skiftet skal holde et helt år med utegrisproduksjon, har purkene en nesering. Det er ikke tillatt i Norge, men tiltaket gjør produksjon av frilandsgris klart enklere. Åkeren med gjenlegg blir ikke forvandlet til et gjørmehav og er grønn selv i slutten av november. Og purkene går ute hele året. Det er kun i ukene med avvenning og inseminering at purkene flyttes innendørs.

7000 dekar spredeareal

Men kombinertproduksjonen på 1 100 purker og oppfôring av all smågris til slakt, krever mer areal tilgjengelig. Greensgaard trenger et totalt spredeareal på ca. 7 000 dekar til purker og slaktegris. I tillegg brukes store mengder halm til både purker og slaktegris. 

– I purkas hytte gir vi halm etter behov. Om sommeren er det normalt lite behov, men om vinteren gir vi halm til purkene omtrent daglig, sier Lene. 

– Vi berger halm fra rundt 10 000 dekar årlig. Det er en svær jobb. Vi presser rundt 3 500 halmballer på 500 kilo av hvete- og bygghalm, forteller Peter. 

Dette gir et forbruk på ca. 10 halmballer daglig i snitt. For å berge så mye halm, må en ha gode avtaler med naboer. En nøkkel her er at Greensgaard eier 4 500 dekar etter oppkjøp av nabogårder. 

– Vi leier bort drøyt 2 600 dekar mot at vi får halm og tilgang til spredeareal tilbake, forteller Peter. 

Uten areal å leie bort, hadde slike kontrakter vært svært vanskelige å få til i praksis. Men den aller største kostnadsposten på gården er kraftfôr. Gården kjøper i dag kraftfôr for over NOK 30 millioner i året. Fôrforbruket hos frilansgris er klart høyere enn for konvensjonelle griser innendørs.

TN70, ravn og rev

Fram til 2018 var det dansk genetikk som gjaldt på Greensgaard. Men da de sanerte besetningen og fikk dansk SPF-status (enklere enn norsk SPF status), byttet de til TN70-purker. Det er Conradsen og Bruun veldig fornøyde med. 

– TN70-purkene er flinke og robuste mødre, og saneringa har gitt oss færre sykdomsutfordringer, forteller Peter. 

I Danmark bruker i dag ni av 10 produsenter med frilandsgris TN70 som morrase. Antall avvendte på Greensgaard per purke og år har kommet opp i 28. Men dette går litt i bølger og de har flere avvendte på sommerstid enn på vinterstid. Nå er antall avvendte klart under hva vanlige danske besetninger får. Greensgaard taper mellom en halv og en smågris per purke og år til rev og ravn. Det betyr at minst 600 grisunger blir spist av rovdyr. Men når ravnen er nærgående, har gården et triks. De skremmer den med å sette på en høytalerlyd av nettopp ravn som er skremt. Smågrisen avvennes ved 35 dager. Hver uke insemineres 51 nye purker. Farrasen er dansk duroc.

Kummerlig kastrering

En av de vanskeligste jobbene på Greensgaard er kastrering av smågris. Det gjøres fire dager etter grising. 

– Til denne jobben er vi minst fire personer, forteller Lene. 

Mens purka fôres, stenges inngangen til hytta der purka har smågris. En stor inspeksjonslem bak på hytta åpnes og inn kryper personen som skal bedøve og kastere. 

– En utfordring er at purkene kan bli sinte. Det er derfor viktig at vi i tillegg er flere personer som kan avlede purka og bistå den som kastrerer. Kastrering er både en mer tidkrevende og klart vanskeligere jobb å gjøre utendørs enn innendørs, forklarer Lene. 

Tildeling av fôr og halm ute til 1 100 purker er en stor jobb som gjøres manuelt en gang per dag. Det brukes traktor med henger som skrur fôret ut til purkenes fôringsstasjoner. Greensgaard har fem traktorer som kjører ut fôr og halm til grisene. Dette er traktorer som alle går 1 000 timer årlig i skytteltrafikk mellom gård og utegriser.

Hva med framtida? 

Lene og Peter har til sammen fem barn hvorav de to minste er fellesbarn. De tre eldste har etablert seg med gode jobber og kan ikke tenke seg livet med frilandsgris. 

– Vi håper fortsatt at en av de to yngste kan ta over. Men gårder i Danmark har blitt store og kapitalkrevende. Det er generelt et veldig økonomisk løft å ta over en gård, sier Lene. 

En ny CO2-avgift vil også gjøre produksjon av frilandsgris mindre lønnsom. Frilandsgris har større CO2-utslipp enn tradisjonell produksjon. Vil forbrukeren i framtida betale merprisen for en slik produksjon? I dag ser en at salg av økologisk frilandsgris faller, men økologisk frilandsgris er samtidig en klart dyrere produksjon enn Greensgaards frilandsgris. 

– Kanskje et av barna kan drive gården videre. Kanskje driftsformen blir et AS med flere eiere? Svineholdet på gården kan også bli avviklet eller endret. De siste årene har blitt både våtere og villere. Det er en utfordring for denne type produksjon, sier Lene.