Satser på slaktegris i oksefjøs

Vi er på gården Nedre Sandtorp sør for Ørje i Østfold. Her tok Morten Huse (36) over drifta i 2013. Det var 80 daa med korn på gården og jorda var leid bort. Noen år etter kom Marit (31) til gården, og i 2018 bygde de nye brukerne fjøs til fôringsokser. Da hadde det ikke vært andre husdyr enn hest på gården på over 60 år. Nyfjøset var på 490 m2, uisolert og hadde plass til 50 okser. Nå er oksene borte. I fjor satte de opp en vegg langs den åpne langsiden, og de satte inn tørrfôringsautomater til slaktegris. På motsatt vegg lagde de nedfellbare tak hvor nyinnsatt slaktegris kunne søke ly. Totalt investerte de rundt 150 000 kroner i tillegg til egeninnsats. Da har de plass til ca. 350 slaktegris på halmtalle, men har foreløpig ikke hatt flere enn 320.

Likviditet, lønnsomhet og sommerferie 

Det er dårlig lønnsomhet med fôringsokser for de som har gård i et område uten sonetilskudd, og denne formen for produksjon binder kapital veldig lenge. Det er årsakene til at Huse vraker okser og satser på gris. Kanskje blir det også mer fritid om sommeren når de kan ha korn og ikke gras på hele arealet? Og jorda kan de leie bort mot å få halm tilbake. Marit og Morten er småbarnsforeldre som begge har full jobb ved siden av gården. Marit jobber på tollstasjonen på Ørje og Morten har eget firma med fjellsprenging. Grisen steller de før de drar på jobb om morgenen og etter ungene har lagt seg om kvelden. – Det har vært veldig mye jobb og mye å sette seg inn i med grisen nå i starten, men etter hvert tror vi dette kan bli bra, sier Morten.

473 kr i dekningsbidrag 

Det første innsett gikk ganske bra, men slaktevektene ble for høye. – Det tapte vi på. Dekningsbidraget endte på 473 kroner per gris, forteller Morten (halm er da ikke med i variable kostnader). – Men nå har vi lært omtrent hvordan gris med riktig slaktevekt ser ut. Vi har også lagt opp rutiner for veiing, forteller Morten. De skal straks starte slakting av andre pulje, men de frykter at dekningsbidraget blir svakere enn det var i første innsett.

Utfordringer med APP og raudsjuke 

Andre innsett har ikke gått så bra som det første. – Vi kjøper gris på spotmarkedet og fikk fra fire ulike besetninger i siste innsett. Åtte-ti griser har nylig dødd plutselig uten spesielle symptomer. Vi forsto ikke hvorfor de døde, og koblet inn både fôrleverandør, slakteri og veterinær, forteller Morten. Svaret er at APP er hovedårsaken, men samtidig er det også raudsjuke her. Nå har de vaksinert gris med slike symptomer. I tillegg til tap av gris, har de tapt på dårligere tilvekst. – Dekningsbidraget blir nok svakere enn i første innsett, og vi er spente på hvor vi ender, sier Morten. Morten Wilhelmsen i Furuseth tror det er temperatursvingninger og et uisolert hus som kan være årsaken til APP-utfordringene hos Huse. – Vi burde ha vaksinert mot raudsjuke og kanskje vi også bør gi vaksine mot APP i denne type fjøs i vinterhalvåret, sier Wilhelmsen.

Bygger ut fjøset? 

Marit og Morten konsentrerer seg nå om å lære seg svineproduksjon og dens utfordringer. – Men klarer vi å få til drift med brukbare dekningsbidrag, bygger vi kanskje ut fjøset ved å gjøre huset 10-11 meter bredere. Vi vil bygge ut fra bakre langvegg, sier Morten Da kan de få over 350 m2 ekstra og plass til 500-600 gris. – En større produksjon vil kreve veldig mye halm og først må vi få kontroll på APP og sjukdomsutfordringer, sier de nye svinebøndene i Østfold. – Men vi har tro på gris. Vi har et godt inntrykk av næringen, og vi lærer mye, sier Morten og fremhever den gode dialogen og hjelpen de har fått blant annet fra fôrleverandør Østmøllene på Ørje.