Hjelper nye svinebønder i gang

Martinus har bakgrunn som anleggsmaskinfører. Silje som sjukepleier. Hun jobber i hjemmesjukepleien i Stange kommune. Silje er i permisjon nå, men tanken er at hun mer eller mindre skal bli heltidsbonde fra i år. Begge er opprinnelig fra Vang i Hamar kommune, og de ble kjærester på ungdomsskolen. 

– I begynnelsen må nok både jeg og Martinus spe på litt med vakter i helsevesenet og i anleggsbransjen i tillegg til å være husdyrbønder, sier Silje. 

Sammen har de barna Louise - som blir tre år i vår - og Syver på ni måneder.

Kjøpte gården

I 2021 kjøpte de et mindre bruk litt lengre nede i bygda. Der drev de med sau og storfe. Etter hvert kjøpte de gården de nå bor på, med gammel bygningsmasse og en eksisterende slaktegrisbesetning, på det åpne markedet. Nå har de bygget nytt slaktegrisehus (tallefjøs) på 420 m2 og det første innsettet med slaktegris i det nye fjøset kom nå i januar 2025. 

- Vi meldte oss på ordningen fordi vi var ferske i gamet. Vi ringte Kristian. Det var slik det begynte, fordi vi trengte hjelp fra noen som hadde gjort dette før. Kristian Sagen var et naturlig valg som mentor. Han har lang erfaring og kjenner bransjen ut og inn, forteller Martinus. 

Silje understreker viktigheten av å ha en diskusjonspartner. 

– Kristian har hjulpet oss med alt fra små detaljer som veiing av griser til de store strategiske valgene for driften. Det har gitt oss trygghet i hverdagen. 

Det unge paret hadde bakgrunn fra annen husdyrproduksjon, gris representerte en helt ny verden. Den praktiske opplæringen som Kristian tilbød ga dem et fortrinn som ferske bønder ofte mangler. 

På gården har Silje ansvaret for grisehuset og Martinus for sauene og kyrne. 

Solid kompetanse

Kristian Sagen (62) er ingen hvem som helst i svineproduksjonen. Han har drevet med slaktegris siden tidlig på 1990-tallet etter at han tok over for faren, og har bygget opp solid kompetanse. For Kristian handler mentorrollen om å dele denne kunnskapen og samtidig bidra til at flere unge satser i næringen. 

– Det er givende å være en ressurs for andre, sier Kristian. 

– Jeg lærer faktisk mye sjøl, for de unge har ofte nye ideer og tilnærminger som jeg kan ta med meg. 

Kristian har fulgt Martinus og Silje gjennom to-tre formelle møter da SVIN var på besøk i november. Formelt skal det være minst fire møter. Telefonen er imidlertid alltid åpen for spørsmål og oppfølging. 

– Mitt mål er å hjelpe dem å unngå de feilene jeg selv gjorde da jeg startet, forteller han. 

– Svin er et komplekst dyr å jobbe med, og det er mye å holde styr på, fra fôringsregimer til helse og hygiene. 

Kristian trekker også frem betydningen av langsiktig tenkning. 

– For å lykkes i denne næringen må man være forberedt på å gjøre investeringer som gir avkastning over tid. Det er en tålmodighetsprøve, men også utrolig givende. Hovedmålet mitt som mentor er å bidra slik at dekningsbidraget deres på sikt skal bli så bra som mulig. 

Mentorordningen tilbyr en økonomisk kompensasjon på 10 000 kroner, men for Kristian er dette sekundært. 

– Det handler ikke om pengene. Det handler om å bidra til at den neste generasjonen kan lykkes. 

I tillegg til formelle møter med mentor, har de unge bøndene også tilbud om møter der andre tilknyttet ordningen deltar. 

Fra teori til praksis

På Martinus og Siljes nye gård var det flere utfordringer som måtte løses. De var først på et oppstartsmøte på Lillehammer i januar 2024. Så ble det første møtet med Kristian holdt. Et av de første temaene som Kristian, Silje og Martinus tok tak i, var veiing og slaktemodenhet.

– Vi var usikre på hvordan vi skulle vite når grisene var klare for slakt, sier Silje. 

– Kristian kom med konkrete verktøy og metoder som har gjort prosessen mye lettere. Dette har spart oss for både tid og penger. 

En annen viktig utfordring var hygiene- og vaskerutiner i fjøset. Martinus forteller at de tidligere eierne hadde en mer ustrukturert tilnærming. 

– Kristian introduserte oss for prinsippet om «alt inn, alt ut» og viktigheten av grundig vask og desinfeksjon mellom innsett. Det har gjort stor forskjell. 

God hygiene viktig

Kristian utdyper: 

– God hygiene er grunnlaget for sunt dyrehold. Det reduserer risikoen for sykdom og gir bedre produksjonsresultater. Dette er spesielt viktig når man driver med slaktegris, hvor marginene kan være små. 

Et tredje fokusområde har vært optimalisering av fôringsregimer. 

– Ved å analysere vekstkurver og fôrkvalitet, har vi klart å redusere svinn og øke effektiviteten, sier Martinus. 

– Dette er noe vi ikke ville ha tenkt på selv uten Kristians hjelp. 

Samarbeidet har også ført til at Martinus og Silje har tatt i bruk nye verktøy. 

– Vi har begynt å følge nøye med på tallene, spesielt rundt fôrforbruk og vekst. Det gir oss et bedre tallgrunnlag for å ta beslutninger, sier Martinus. 

Paret har fastavtale på levering av smågris fra Lonbakken på Brøttum. Det er ikke SPF-status i produksjonen. 

Ny rytme og flere detaljer

I overgangen fra sau og storfe til også å drive med gris har paret måtte lære seg å tenke annerledes. 

– Svin krever mer kontinuerlig oppfølging og en mer detaljert drift. Med Kristians hjelp har vi funnet rytmen, sier Martinus. 

Silje legger til: 

– Svin er fascinerende dyr. De er intelligente, og det gir mye igjen å jobbe med dem. Samtidig er det en stor fordel å ha noen å spørre når vi står fast. 

Paret har også måttet tilpasse seg det økonomiske presset som følger med svineproduksjon.

– Det er dyrere å drive med svin, men potensialet for inntekt er også større. Det handler om å finne balansen, sier Martinus. 

I tallefjøset er det tre store avdelinger med 100 griser i hver, og ei lita avdeling med 25. I gamlefjøset er det tradisjonelle binger. 

Martinus og Silje har investert opp mot 16 millioner kroner i kjøp av gård og bygging av nytt fjøs, samt diverse oppgraderinger. Det nye fjøset alene har kostet rundt tre millioner. Og de har lagt ned mye arbeid sjøl. 

- Å bygge et tallefjøs er mye rimeligere enn å bygge et konvensjonelt slaktegrishus med binger. Et konsesjonshus koster fort 11-13 millioner, og i visse tilfeller over det, sier rektor Dyre Johan Haug i Norsvinskolen. Han er med på besøk hos paret. 

Skuffet over Innovasjon Norge

Martinus uttrykker skuffelse over Innovasjon Norge fordi han opplever at de gir motstridende signaler om støtte til produksjon av rødt kjøtt. Han nevner at han og Silje fikk beskjed under oppstartsmøtet i mentorordningen på Lillehammer om at det ikke var verdt å søke støtte for vedlikehold eller investeringer i svineproduksjon, ettersom rødt kjøtt ikke var prioritert. 

Vi har i etterkant fått vite at andre produsenter i nærområdet har mottatt betydelige midler til prosjekter med storfe og hvitt kjøtt. Jeg føler at denne utydeligheten er urettferdig og frustrerende. Han mener at tiltakene de har gjort for å forbedre dyrevelferd, som å flytte produksjonen fra et gammelt fjøs til nye fasiliteter, i stor grad burde kvalifisere for støtte. I ettertid har han reflektert over at de kanskje kunne ha søkt midler, men at de opplevde å bli avskåret fra muligheten på grunn av uklare retningslinjer og manglende oppmuntring. Det er nemlig ikke mulig å søke støtte i etterkant. 

- Slike opplevelser kan være demotiverende for nye bønder som forsøker å investere i bærekraftige og langsiktige løsninger for næringen, sier han.

Samarbeid og utvikling

Dyre Johan Haug har fulgt utviklingen til Martinus og Silje med stor interesse. Han mener at mentorordningen spiller en avgjørende rolle i rekrutteringen til landbruket. Dette er midler som formidles via jordbruksavtalen. 

– Unge bønder som Martinus og Silje er avgjørende for fremtiden. Med riktig støtte kan de utvikle seg og bidra til å styrke norsk landbruk. Mentorordningen er en av de beste måtene å sikre dette på, sier han. 

Kristian Sagen er enig. Han mener at samarbeidet med Martinus og Silje har vært like givende for ham som for dem. 

– Jeg ser på dem som en investering i framtida. Det er inspirerende å være en del av deres reise. 

Martinus og Silje har også oppdaget verdien av nettverk gjennom mentorordningen. 

– Vi har møtt andre unge bønder som er i samme situasjon som oss. Det gir en følelse av fellesskap, sier Martinus. 

Refleksjoner etter ett år

Martinus og Silje ser tilbake på hva de har oppnådd. 

– Vi har lært utrolig mye, sier Martinus. 

– Kristian har gitt oss verktøyene vi trenger for å lykkes. Samtidig har vi blitt mer bevisste på våre egne styrker og svakheter. 

Silje legger til: 

– Vi skulle ønske at ordningen varte lenger. Ett år går fort, spesielt når man har små barn og mye å henge fingrene i. 

Kristian planlegger å fortsette kontakten med paret, selv etter at mentoråret er over. 

– Det er viktig å ha noen man kan ringe til, selv om den formelle delen er ferdig. Jeg kommer til å følge opp Martinus og Silje så lenge de ønsker det. Jeg er også fryktelig glad i akevitt, så jeg håper på å bli invitert opp med jevne mellomrom. 

Tips til andre ferske bønder

Martinus og Silje er klare på at mentorordningen er noe de vil anbefale til alle som vurderer å satse i landbruket. 

– Ikke vær redd for å spørre om hjelp, sier Martinus. 

– Det kan spare deg for store kostnader og mye frustrasjon. 

Silje legger til: 

– Det viktigste er å finne en mentor som du har god kjemi med. Kristian har vært en perfekt match for oss. 

Kristian oppfordrer flere erfarne bønder til å melde seg som mentorer. 

– Det er en vinn-vinn-situasjon. Du får muligheten til å dele erfaringer og samtidig bidra til å forme fremtidens landbruk.