Generasjonsskifte i avlstoppen

Når du kjører inn den smale dalen mot Løvlid gård i Hornindal, er det lett å forstå hvorfor stedet er godt egnet for svineavl. Her er det langt mellom grisebesetningene.

– Vi er to produsenter i hele bygda, forteller Olin Bruheim Løvlid.

– Den nærmeste ligger fem kilometer inn i dalen, og etter det må du til Stryn eller Volda før du finner neste besetning.

For en avlsbesetning er det nesten ideelle forhold.

– Når det gjelder smittepress er vi veldig heldige. Det er lite trafikk av dyr og lite risiko fra naboer. Det er gunstig for oss som driver med avl, sier hun.

På gården produseres landsvin i foredlingsbesetning for Norsvin-systemet. Herfra går livdyr videre til andre besetninger som bygger opp sine purkestammer.

En avlsbesetning i ytterkanten

Løvlid ligger geografisk litt på siden av de store svinemiljøene på Vestlandet. Samtidig gjør nettopp beliggenheten besetningen ekstra interessant i avlssammenheng.

– Vi er den nærmeste foredlingsbesetningen i denne retningen. Du må langt nordover eller østover før du finner andre, sier Olin.

Besetningen drives som full konsesjon. I praksis betyr det rundt 1200 slaktegris i året, i tillegg til avlsdyr.

– For oss blir tallene litt annerledes enn i en vanlig slaktegrisproduksjon, forklarer hun.

Purker som slaktes teller nemlig annerledes i konsesjonsregnskapet.

– Ei purke teller som 4,8 slaktegriser når den slaktes. Derfor kan vi ikke bare regne purkene som en slaktegris hver. Men vi fyller konsesjonen.

Produksjonen er organisert i sju puljer med sju ukers intervall.

– Det gir en ryddig rytme i drifta og passer godt sammen med avlsarbeidet. Vi har også ku på bås.

Har alltid visst hva hun skulle bli

For Olin var det aldri egentlig et spørsmål om hun skulle bli bonde.

– Jeg bestemte meg da jeg var sju år gammel.

Hun vokste opp på gården sammen med tre yngre søsken.

– Jeg har alltid trivdes i fjøset. Det var liksom der jeg ville være.

Etter utdanning på landbruksskole flyttet hun hjem og begynte å jobbe fullt på gården i 2018.

– Planen er at jeg skal ta over etter hvert, men foreløpig er det pappa som er sjefen.

Faren Ove nikker.

– Jeg har sagt at jeg i hvert fall skal holde på til jeg er 63. Så får vi se hva som skjer etter det.

For Olin er det viktig at overgangen skjer gradvis.

– Jeg er helt avhengig av erfaringen hans. Han har vært gjennom mange byggeprosjekter og mange runder i svinenæringa, sier Olin.

Har tre avlsstatuetter

Ove startet med gris allerede sent på 1990-tallet.

– Jeg fikk bruksbesetning i 1999, forteller han.

Etter hvert utviklet produksjonen seg til å bli en viktig avlsbesetning.

Gjennom årene har Ove også gjort seg bemerket i avlsarbeidet.

– Jeg har tre avlsstatuetter for egenutvalgte råner, sier han.

Den siste kom i 2018.

– Før var det bonden selv som plukket ut rånene basert på erfaring og øye for dyra. Det var litt mer håndverk.

I dag er mye av seleksjonsarbeidet flyttet over til genetiske analyser.

Avl i genenes tidsalder

Når grisene fødes på Løvlid, starter registreringsarbeidet nesten umiddelbart.

– Før de er ett døgn gamle øremerker vi dem, forklarer Olin.

Samtidig tas det en liten vevsprøve fra øret.

– Den sendes til analyse på Hamar.

Analysene gir grunnlaget for grisens avlsverdi og seleksjonsverdi.

– Før visste vi at halvparten av genene kom fra mor og halvparten fra far, men vi visste ikke hvordan de fordelte seg i kullet. Nå kan vi se nøyaktig hvordan genene er satt sammen.

Resultatet kan være overraskende.

– Den genetisk beste grisen i kullet er ikke nødvendigvis den største eller mest imponerende når du ser på den.

Forskjellene kan være betydelige.

– Det kan variere opptil 20 poeng i avlsverdi innenfor samme kull.

Derfor er utvelgelsen av avlsdyr i dag i stor grad styrt av data.

– Vi velger ut dyrene basert på resultatene fra analysene, sier hun.

Bygde nytt etter sanering

I 2021 gjennomgikk gården en omfattende sanering og modernisering.

Det innebar også en betydelig investering.

– Totalt investerte vi rundt 12,5 millioner kroner, forteller Olin.

To gamle avdelinger ble revet, og nye fødeavdelinger ble bygget.

– De gamle avdelingene var over 20 år gamle og egentlig oppbrukt.

Saneringen førte til en uvanlig opplevelse på gården.

– Grisehuset var helt tomt fra 14. februar til etter påske det året.

Det hadde aldri skjedd før.

– Det var veldig rart.

Arbeidet gikk raskt.

– Lillebroren min og noen kompiser rev ut alt av innredning, og så monterte vi opp det nye.

Nye fødeavdelinger

Den nye løsningen består blant annet av to fødeavdelinger med fødsel til 30 kilo.

– Det har gjort arbeidshverdagen mye bedre.

Tidligere måtte smågrisene flyttes mer mellom rom.

– Nå er logistikken enklere, og det er også bedre for dyra.

I tillegg består grisehuset av en bedekningsavdeling og fire framfôringsavdelinger.

– Vi har egne rom for purker og råner i unggrisperioden. Det gjør det enklere med veiing og registrering.

Registrering er en viktig del av avlsarbeidet.

– Vi registrerer også hvor dyra står i bingene. Det gir informasjon om sosial atferd, vekst og miljøfaktorer.

Sparte hundrevis av arbeidstimer

En av de nyeste investeringene på gården er en vaske¬robot til 500 000 kroner i grisehuset.

– Jeg har regnet ut at jeg tidligere brukte mellom 250 og 300 timer i året på å vaske fjøset, sier Olin.

Høytrykksspyling er både tungt arbeid og helsemessig belastende.

– Du står der i timevis og får partikler rett mot deg.

Med roboten kan mye av jobben automatiseres.

– Hvis jeg kan redusere det til 50–70 timer i året, er det en enorm forskjell.

Robotvasken skjer gjerne om natta.

– Vi skraper og bløter opp først, og så går roboten over.

Et godt samarbeid

Selv om generasjonsskiftet nærmer seg, er samarbeidet mellom far og datter fortsatt tett.

– Pappa er veldig tålmodig, sier Olin.

Hun har også lært noe viktig underveis.

– Ikke alle kamper er verdt å ta. Noen ganger er det bedre å vente litt.

Ove ler.

– Det går jo begge veier.

Erfaringen fra flere tiår er verdifull.

– Når du har vært gjennom byggeprosjekter og omstillinger før, får du litt mer ro i beslutningene, sier han.

For Olin betyr det mye å ha faren som sparringspartner.

– Jeg føler meg utrolig heldig. Han kunne sagt at han bare skulle drive noen år til og la meg ta regninga etterpå.

I stedet har hun blitt inkludert i investeringer og strategiske valg.

– Det betyr veldig mye.

Klar for framtida

Løvlid gård er i dag en moderne avlsbesetning med solid genetisk arbeid og oppdatert teknologi. Samtidig er det fortsatt en familiegård.

– Vi er fire søsken, forteller Olin.

Brødrene hjelper ofte til når det trengs. Selv bor hun på et småbruk bare noen minutter unna gården.

– Det er tre minutter å kjøre hit.

Framtidsplanen er klar.

– Jeg vil utvikle gården videre.

Men hun er også tydelig på én ting:

– Jeg håper pappa ikke finner ut at han skal flytte til Mallorca og bli der.

Ove smiler.

– Nei, det er nok tryggest å holde seg her litt til.