– Vi har satt oss i posisjon til å bli nummer én

Fellesnevneren var at Norsvin og Topigs Norsvin mener de er i posisjon – men bare hvis hele systemet drar i samme retning.

– Vi står i ei tid med store muligheter og like store forventninger, sa styreleder Per Inge Egeland da han åpnet møtet. Han minnet om at teknologiutvikling, dyrevelferd og klimakrav nå treffer svinenæringa samtidig, i tillegg til en hard internasjonal konkurranse. Det var ikke tvil om ambisjonsnivået da Egeland åpnet årets avlsbesetningsmøte.

Samtidig minnet han forsamlingen om at Norsvin har et miljø som er vant til å tenke nytt. – Men heldigvis har vi lett for å tenke nytt i Norsvin, sa han, før han – med et glimt i øyet – lånte formuleringen fra Flåklypa-universet:

– Det vanskelige blir en lek, og det umulige er ei utfordring.

Egeland slo fast at avlsmodellen er endret siden forrige avlsbesetningsmøte, og at han forstår at prosessen kan ha «sett litt uryddig ut». Han viste til at han tidligere hadde redegjort for prosessen både på årsmøtet i april og i artikler i Svin, og understreket at styrets utgangspunkt har vært å gi alle besetningene «like muligheter», innenfor et regelverk som administrasjonen nå har utarbeidet.

– Vedtaket er gjort i styret, og administrasjonen er forretningsfører. Jeg håper at vedtaket som styre og administrasjon er forent om vil gi oss nødvendig kraft i avlsarbeidet, sa han.

Målet er å bruke «den gode Norsvin-ånden» til å løfte hverandre, slik at hver enkelt kan bli «den beste versjonen av seg selv» og at Norsvin kan levere «verdens beste avlsgris».

Topigs Norsvin skal fortsatt være i tet

Global Product Manager Jascha Leenhouwers i Topigs Norsvin ga forsamlingen et internasjonalt blikk inn i framtidas svineproduksjon. Han beskrev en verden i 2035 der produksjonen fordeler seg tydelig mellom tre regioner: Europa, Amerika og Asia.

I 2035 forventer Topigs Norsvin at om lag 14 prosent av verdens svineproduksjon vil ligge i Europa og omtrent det samme i Amerika. Rundt 16 prosent vil være i Sør- og Nord-Amerika samlet, mens «den store majoriteten» av verdens svineproduksjon vil være i Asia. Nesten halvparten av produksjonen vil skje der, med Kina som den dominerende aktøren – større enn Europa og Amerika til sammen.

Han beskrev Amerika som kjennetegnet av «effektivitet og skala»: lave kostnader, eksportorienterte, vertikalt integrerte selskaper med opp mot hundretusener av purker, og sterk fokus på kostnadseffektivitet og produktivitet. Miljø og dyrevelferd er viktig, men i mindre grad enn i Europa.

Europa, derimot, vil i større grad være preget av «bærekraft og dyrevelferd». Her er kostnadsnivået høyere, eksportkraften svakere, og fokuset rettet mot hjemmemarkedet og strengere regelverk: Løsgående purker, lange haler, ikke-kastrerte griser, samt mulige framtidige klimatiltak som karbonavgifter. Samtidig vil også europeiske produsenter fortsatt være opptatt av kostnadseffektivitet og ta i bruk ny teknologi, blant annet digital overvåkning av velferd.

Asia ble beskrevet som et område i kraftig modernisering, der små bruk forsvinner, store enheter dominerer og der det fortsatt er et «performance gap» som åpner for moderne genetikk. Biosikkerhet er avgjørende etter sykdomspresset med blant annet afrikansk svinepest, og Leenhouwers pekte på at Asia sannsynligvis vil være tidlig ute med å ta i bruk nye teknologier som genredigering.

På verdensbasis mente han at rundt 95 prosent av produksjonen fortsatt vil være standard vareproduksjon – høyt volum, lave marginer, fokus på kost og effektivitet – mens rundt fem prosent vil være premium- og nisjeprodukter med mer fett, mer smak og spesialiserte genetiske linjer. Topigs Norsvin sitt hovedfelt er og vil være det store «commodity»-segmentet.

Spørsmålet om atferd

Leenhouwers la vekt på at Topigs Norsvin systematisk sammenlikner seg med DanBred og PIC, både kommersielt og teknisk. Særlig TN70-purka ble trukket fram som en suksess – den er nå «global market leader» med sterk økning i etterspørsel. For rånelinjene TN Tempo og TN Duroc er markedsandelene lavere, men voksende.

Han forklarte hvordan selskapet bygger opp et stort datasett med over 100 forsøk der egen genetikk testes mot konkurrentene på samme gårder, og hvordan resultatene brukes år for år i diskusjoner om avlsmål og prioriteringer. I tillegg involveres de viktigste markedene, inkludert Norge, gjennom årlige sesjoner der markedene gir innspill. Han understreket eksplisitt at Norge har en viktig stemme i disse diskusjonene.

Årets gjennomgang av benchmarking peker på fortsatt behov for å forbedre kullstørrelse for å være konkurransedyktig, men alltid i balanse med overlevelse, fødselsvekter, tilvekst og fôrutnytting. Robusthet og sykdomsresistens er et område der Topigs Norsvin vurderer seg selv som foran konkurransen, men der det er avgjørende å fortsette å investere.

På spørsmål fra salen om atferd – mer aggressive purker i både landsvin og TN70 – sa Leenhouwers at atferdsegenskaper er krevende å avle på, men at selskapet investerer betydelig i forskning. Kameraer på teststasjoner brukes til å identifisere målbare atferdsdata som kan inn i avlsmålet, blant annet morsatferd. Han understreket at arvbarheten for slike egenskaper er lavere enn for for eksempel kjøttkvalitet, og at genetiske løsninger aldri vil være hundre prosent. Gode drifts- og fôringsrutiner vil alltid være nødvendige, og det er en reell risiko for at genetisk framgang går raskere enn endringer i driftsopplegg.

Fra lite hjemmemarked til global mulighetsposisjon

Administrerende direktør Olav Eik-Nes tok forsamlingen med tilbake til 1995, da Norsvin vedtok strategien om å satse internasjonalt. Analysen den gang var at det norske markedet var for lite til å utvikle en konkurransedyktig genetikk som kunne oppfylle formålsparagrafen om å «sikre økt verdiskaping for våre eiere».

Han pekte på fire nøkkelfaktorer for å være «i posisjon» til å møte framtidas krav: mennesker, kompetanse, teknologi og dyr/genetikk. Det er mennesker som bygger innovasjonskultur og framtidstro, sa han, og det er avgjørende å ha både høy og bred kompetanse og å være «uredde» i møte med ny teknologi.

Eik-Nes beskrev hvordan Norsvin rundt år 2000 la grunnlaget for dagens posisjon: Bruk av moregenskaper i avlsmålet, satsing på egen forskning og utvikling, oppbygging av avlsdatabanken (nå PigBase), nye metoder for måling av kjøttkvalitet og fôreffektivitet, og omfattende prosjektfinansiering via Forskningsrådet og Innovasjon Norge. I 2013 var Norsvin blant de første i verden til å ta i bruk genomisk seleksjon i beregning av avlsverdier.

Dette, mente han, var avgjørende for at Norsvin i 2014 kunne gå inn i fusjonen og bli 33,5 prosent eier i Topigs Norsvin.

– Vi fikk 33,5 prosent av eierskapet på grunn av at vi har satt oss i posisjon med å utvikle verdens beste landsvin, sa Eik-Nes.

Siden 2014 har Topigs Norsvin hatt sterk vekst. Omsetningen er økt fra under én milliard kroner i 2014 til rundt tre milliarder i dag, med ambisjon om å nå fem milliarder innen de neste fem årene. Det har muliggjort store investeringer i Norge: ny seminstasjon, etableringen av Norsk Duroc AS i 2017, ny teststasjon, oppbygging av SPF-populasjon og økte bevilgninger til forskning, utvikling og avlsarbeid både i Norge og internasjonalt.

Eik-Nes viste til at avlsframgangen i perioden 2014–2024 har økt verdiskapingen til eierne med om lag 12 000 kroner per årspurke.

– Jeg tror det er ingen andre næringer i Norge som kan vise til en så stor verdiskapning på ti år, sa han.

Mot 2030: Nasjonalt senter for reproduksjon

Eik-Nes la fram planene mot 2030. Topigs Norsvin har som mål å øke FoU- og avlsbudsjettet til 50 millioner euro, der 54 prosent skal gå til avlsarbeid, 12 prosent til forskning og utvikling, 9 prosent til service mot markedet og 20 prosent til IT. Avlsframgangen skal økes med 30 prosent på nøkkelområder som fôreffektivitet, proteineffektivitet, reproduksjon, moregenskaper og atferd.

I Norge skal Norsvin bygge opp et nasjonalt senter for nye reproduksjonsteknologier. Senteret skal være et faglig nettverk – ikke nødvendigvis ett fysisk bygg – med fokus på embryoteknologi og konservering, sædkvalitet, råne- og hanndyrfertilitet, lavteknologiske løsninger for lagring og frysing, og nye bioteknologiske metoder. Senteret skal også bidra til å redusere risiko knyttet til dyretransport, sykdomsutbrudd og strammere miljøkrav i internasjonal handel.

Han pekte videre på behovet for nye testregimer og bedre utnyttelse av data, både for helseegenskaper, krysningsdyr og større «populasjonsstørrelser» gjennom datainnhenting fra flere markeder. CT-data og kunstig intelligens blir viktige verktøy.

På spørsmål fra salen om genredigering – spesielt CRISPR – og norske rammevilkår, sa Eik-Nes at han har tro på teknologien på lengre sikt, men at veien dit blir krevende både politisk og i opinionen. Han understreket at Norsvin må være åpne for å vurdere teknologien når kunnskapsgrunnlaget blir bedre, men uten å konkludere med at den skal tas i bruk innen 2026. Han pekte også på at EU-regelverk og internasjonale rammer vil være styrende, og at Norsvin og Topigs Norsvin må ha tydelige egne verdimessige og strategiske vurderinger.

Når det gjelder overgang fra kastrater til råneslakt, minnet Eik-Nes om at kastrering i utgangspunktet er forbudt i Norge, og kun tillatt via dispensasjon med bedøvelse og smertelindring. Han mente at det politiske presset vil øke, og at næringen må være forberedt på å gå over til råneslakt. Norsvin og Topigs Norsvin har allerede i mange år hatt rånelukt og rånesmak i avlsmålet, og han ser for seg at genetisk arbeid må kombineres med teknologiske sorteringsløsninger på slaktelinja for å redusere risikoen.

– Vi er blitt elefanten i rommet

Genetikkdirektør Arjan Neerhof tok for seg fusjonen mellom Topigs og Norsvin i 2014 og den videre utviklingen. Han minnet om at begge selskaper da hadde utfordringer: Nederlenderne hadde mistet markedsandeler til Danmark og slet med økonomien, mens Norsvin hadde et lite hjemmemarked og strevde med å vokse internasjonalt.

Felles filosofi og ambisjon var avgjørende: Ønsket om å «avle verdens beste gris», og målet om å «doble den genetiske framgangen». Samtidig ble det tatt tunge strukturgrep: Den nederlandske avlspopulasjonen ble flyttet til Canada på grunn av helseutfordringer, og nye anlegg som Delta Canada ble bygget, senere ble Innova Canada etablert – med løsdrift i fødebingene i stor skala, inspirert av norske løsninger.

Parallelt har selskapet vokst kraftig. I dag opererer Topigs Norsvin i 55 land, selger rundt 60 millioner sæddoser årlig, har genetisk innflytelse på 190 millioner slaktegriser, selger nær tre millioner TN70-purker i året og har 750 ansatte. Neerhof anslo selskapets globale markedsandel i «addressable market» til rundt 20 prosent, tilsvarende seks millioner purker.

Med dette følger både muligheter og ansvar. Neerhof fortalte at den nye konsernsjefen nylig minnet organisasjonen om at «alle hater dere» – ikke fordi folk personlig gjør det, men fordi Topigs Norsvin nå er «elefanten i rommet» som konkurrentene må forholde seg til. Det betyr at selskapet må være forberedt på å bli kopiert, utfordret og forsøkt utkonkurrert.

Han trakk fram tre styrker: Stabil og langsiktig lederstruktur, bondeeierskap som gir tidshorisont utover kvartalsresultater, og en produktportefølje som markedet faktisk ønsker å betale for. Som eksempel viste han til at konkurrenten PICs eierselskap har kuttet i forskningsbudsjettet etter tap i Kina, mens Topigs Norsvin har økt sine investeringer i avl og forskning år for år, med mål om 50 millioner euro i 2030.

Kina, USA og CRISPR-dilemmaet

Neerhof beskrev USA-markedet som et område der TN70 nå tar betydelige markedsandeler, mens vekst på rånesiden kommer senere, men er nødvendig – store integrasjoner ønsker komplette genetikkpakker, ikke løsrevne produkter. I Kina ser han en gradvis endring fra rene «kontantkjøp» til royaltybaserte modeller, og understreket at de største systemene der er «for store til å feile» og kan påvirke politikk – men at de også kommer tilbake for ny genetikk fordi det er krevende å drive et konkurransedyktig avlsprogram sjøl.

Om genredigering og PRRS-resistente griser uttrykte han skepsis til strategien enkelte konkurrenter har valgt. Han pekte på to hovedutfordringer: Forbrukeraksept og biologisk kompleksitet. I USA er det store aktører som ikke ønsker å forklare forbrukerne at de produserer genredigerte griser, og i tillegg vil viruset selv utvikle seg over tid. Endringen i grisen skjer én gang – men PRRS-virus muterer løpende, og det finnes allerede varianter som kan gå «rundt» den konkrete genmodifikasjonen.

Topigs Norsvin satser i stedet tungt på generell sykdomsrobusthet gjennom klassiske, men krevende helseforsøk og genetisk seleksjon for redusert dødelighet og bedre sykdomstoleranse. Neerhof mente at selskapet i dag ser tydelige fordeler på robusthet i sammenliknende forsøk, særlig i markeder med høyt sykdomspress.

Hans største bekymring er ikke konkurransen, men risikoen for å bli selvtilfreds: «Hvis vi begynner å tro at vi er i mål», var budskapet, da stopper framgangen.

Ny avlsstruktur – og tydelig mandat

Avlssjef Torunn Aasmundstad viet sin presentasjon til den nye avlsstrukturen og regelverket for kombi- og rene foredlingsbesetninger. Hun begynte med å minne forsamlingen om formålsparagrafen: Norsvin skal «sikre økt verdiskapning for våre eiere og bidra til at medlemmene produserer svinekjøtt av rett kvalitet».

Visjonen for framtidas gris er en gris som er frisk, fungerer godt i fjøset, er sosial, har god tilvekst, god dyrevelferd og helse, og hvor purka er en god mor med lang livslengde og store, friske kull. Klima og dyrevelferd er «svært viktige» drivere i utviklingen framover.

Aasmundstad understreket at avdelingen hennes – sammen med avlsbesetningene – har et klart mandat: Å drive et avlsarbeid som maksimerer genetisk framgang (delta G) innenfor de økonomiske rammene som er satt. Det betyr fokus på avlsframgang, biosikkerhet og rasjonell drift.

Hun gikk grundig gjennom prosessen etter styrevedtaket i august 2024 om ny avlsstruktur. Avdelingen hadde allerede planlagt å innføre en ny betalingsmodell i 2025, blant annet for å ta hensyn til manglende livdyrsalg. Etter styrevedtaket fikk Norsvin i oppgave å utarbeide nytt regelverk for foredling og kombibesetninger, i tett samarbeid med tillitsmannsgruppa for landsvin-foredlingsbesetninger.

Aasmundstad takket spesielt Olin, Merete og Jan for gode møter og diskusjoner, og understreket at alle parter gikk inn i arbeidet vel vitende om at man ikke ville bli enige om alt – og at flertallets vurderinger til slutt måtte være avgjørende.

Likhet for loven – og tydelig kompensasjon

Styret har vedtatt at både en enleddet og en toleddet avlsmodell skal være mulig, men med klare krav til størrelse og innhold i besetningene. Detaljer om dette følger etterhvert i en egen sak.

Hun gikk også gjennom den nye betalingsmodellen, der kombibesetninger og rene foredlingsbesetninger får ulik kompensasjon per veid smågris, et tillegg per målt unggris/purke og – for rene foredlingsbesetninger – en egen kompensasjon for manglende livdyrsalg. Kombibesetningene får ikke del i denne potten, fordi de «har garantert et salg til seg selv» gjennom at foredlingsdelen leverer inn i egen formeringsdrift.

Aasmundstad presiserte at kompensasjonen for veide smågris ikke er betaling for selve veiingen, men en måte å utjevne forskjellen i dekningsbidrag mellom en besetning med TN70 og en ren landsvin-foredlingsbesetning.

Når det gjelder helsekostnader, skal rene foredlingsbesetninger kompenseres for differansen i helsekostnader mellom å være formerings- og foredlingsbesetning, mens kombibesetninger ikke får denne delen.

Hun la ikke skjul på at regelverket er komplisert, særlig konsesjonsregelverket og koblingen til generasjonsintervall og populasjonsstørrelse. Men målet er klart: å sikre en avlsstruktur og en økonomisk modell som gir best mulig genetisk framgang, god biosikkerhet og likebehandling av besetningene – og samtidig gjøre det mulig å «legge konflikten bak oss» og unngå leirdannelse i miljøet.

Etter hennes innlegg fortsatte avlsbesetningsmøtet med faglige tema og gruppesamlinger for både foredlings- og formeringsbesetningene. Men hovedlinjene for dagen stod fast: Norsvin og Topigs Norsvin mener de står sterkere internasjonalt enn noen gang, med økte investeringer, global tilstedeværelse og dokumentert avlsframgang. Samtidig blir nasjonale rammer strammere – politisk, etisk og økonomisk. Hvis norsk svinegenetikk skal ta steget fra nummer to til nummer én internasjonalt, som Eik-Nes formulerte det, er det avgjørende at avlsbesetningene drar i samme retning – med felles forståelse for både muligheter, krav og ansvar.