Ulovlighetsoppfølging av brygger

Vern av strandsonen har over tid blitt skjerpet. Det har medført at kommunene i større grad prioriterer kontroll av brygger og oppfølging av ulovligheter som blir avdekket. Kommunen kan gi pålegg om retting, pålegg om stans og ilegge tvangsmulkt, jf. pbl. § 32-3 - § 32-5. Videre kan kommunen utstede forelegg og iverksette tvangsfullbyrdelse, jf. pbl. § 32-6 - § 32-7. Som hovedregel skal den ansvarlige varsles og gis anledning til å uttale seg før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, jf. pbl. § 32-2. I tillegg kan kommunene ilegge overtredelsesgebyr og i mer alvorlige saker levere politianmeldelse for å forsøke å få iverksatt strafforfølging, jf. pbl. § 32-8 -32-9.

Ulovlighetsoppfølging krever at det foreligger et ulovlig forhold. For å ta stilling til dette må kommunen vurdere om tiltaket (brygga) ble lovlig oppført og om det i så fall senere er foretatt endringer eller andre tiltak i tilknytning til bryggen uten tilstrekkelig tillatelse. Det medfører at kommunene i forbindelse med ulovlighetsoppfølging må foreta vurderinger etter tidligere lovgivning og basere seg på kommunale arkiv for søknader og tillatelser som ikke nødvendigvis er komplette. Dette reiser en rekke spørsmål som kan eksemplifiseres med en sak fra Bergen der Høyesterett avsa dom 03.12.2024 (HR-2024-2211-A):

Den aktuelle bryggen var blitt oppført på 1970-tallet og spørsmålet var om den var underlagt meldeplikt i § 84 i daværende bygningslov fra 1965. Bryggeeieren vant fram for tingretten som kom til at oppføringen av brygga var meldepliktig, men at kommunen/staten ikke hadde sannsynliggjort at byggemelding ikke var blitt sendt inn. Det forelå altså tvil om kommunens arkiv var komplett. Bryggeeieren vant også fram for lagmannsretten som mente at oppføring av brygga ikke var meldepliktig. Høyesterett var enig med lagmannsretten i at oppføring av brygga ikke var meldepliktig. Tolkningsspørsmålet gikk ut på om bryggen var omfattet av «andre varige konstruksjoner og anlegg» i daværende bygningslov § 84 som lød slik:

For kaianlegg, moloer, dokker, bruer, transformatorer, tank- og beholderanlegg, underjordiske anlegg, haller og bedrifter i fjell, tribuner, idrettsanlegg og andre varige konstruksjoner og anlegg som ikke går inn under § 93, må melding sendes bygningsrådet før graving, fylling, oppføring eller riving settes i gang.

Høyesterett mente at «andre varige konstruksjoner og anlegg» måtte tolkes innskrenkende i lys av de forannevnte eksemplene og at oppføring av den aktuelle bryggen i Bergen derfor ikke var omfattet av meldeplikten. Det ble fra Høyesterett uttalt at «brygger som kun var beregnet til privat bruk for den eiendommen den ga atkomst til, og som ikke avvek fra normal størrelse og karakter for slike brygger, ikke var omfattet av meldeplikten.» Den aktuelle bryggen ble ansett å være omfattet av denne beskrivelsen og derfor ikke meldepliktig.

Reglene om meldeplikt i bygningsloven fra 1965 gjaldt i 20 år fra 1965 til 1985 og det antas å ha blitt oppført mange brygger i den perioden som fortsatt er i bruk. Dommen fra Høyesterett får derfor stor betydning for kommuners mulighet til å foreta ulovlighetsoppfølging og er av stor betydning for bryggeeiere.