Slik beskytter du dyreholdet ditt mot alvorlig sykdom

Norge har svært god dyrehelse, og norske bønder skal ha en stor del av æren for dette. Systematisk arbeid med dyrevelferd, smittevern og avl gjennom mange år har gitt resultater vi kan være stolte av. Likevel kan vi ikke ta den gode dyrehelsen for gitt.

Afrikansk svinepest er et eksempel på en alvorlig dyresykdom som har spredt seg i store deler av Europa, og som kan få alvorlige konsekvenser dersom den kommer til Norge. Ifølge EU er mer enn 55 000 griser i Estland avlivet som følge av sykdommen hittil i 2025, det utgjør nesten 20 prosent av alle griser i landet. De samme smitteverntiltakene som beskytter mot afrikansk svinepest, beskytter også mot andre smittsomme sykdommer som kan true dyrehelsen.

Å forebygge sykdom er alltid bedre enn å måtte behandle eller håndtere følgene av smitte. For bonden er et godt smittevern en investering i bedre produksjonsresultater og færre tap. For dyra gir det bedre velferd og mindre behov for medisiner, og for samfunnet reduserer det risikoen for antibiotikaresistens og bidrar til bedre folkehelse.

Du er smittevernsjef på egen gård!

Som svineprodusent har du hovedansvaret for smittevernet i ditt dyrehold. Et viktig verktøy er en skriftlig og oppdatert smittevernplan som tar høyde for de lokale forholdene på gården. Planen bør blant annet beskrive risiko for smitte fra ville dyr, smitterisiko i forbindelse med flytting av dyr og utstyr og ved besøk fra personer og leverandører.

Det er viktig at alle som jobber eller ferdes på gården kjenner innholdet i planen og forstår hvordan de skal følge den i praksis. Planen må være lett tilgjengelig og skrevet på en måte og et språk som alle forstår.

Still krav til leverandører og besøkende

Smitte kommer ofte inn via mennesker, dyr eller utstyr som flyttes mellom anlegg. Du bør derfor begrense antall smittekontakter og stille krav til både leverandører og besøkende. God hygiene, en fungerende smittesluse og bruk av egne klær og sko i fjøset er grunnleggende, men effektive tiltak for å beskytte dyrehelsen.

For å hindre at antibiotikaresistente bakterier som MRSA tas med inn i fjøset, må besøkende som har vært i risikosituasjoner bruke beskyttelsesutstyr som overtrekksklær, munnbind, hansker og hodeplagg. Slike risikosituasjoner kan være besøk i andre husdyrhold eller medisinsk behandling på helseinstitusjon i utlandet, inkludert tannbehandling.

En oppdatert journal over produksjonsdata, besøkende og forflytning av dyr gjør det lettere å oppdage endringer hvis noe uforutsett skjer.

Et utbrudd kan få store konsekvenser

Hvis det blir påvist alvorlig smittsom sykdom i et svinehold, vil gården bli båndlagt. Ofte innebærer det at hele dyreholdet må avlives, etterfulgt av omfattende rengjøring og desinfeksjon. I tillegg vil det bli opprettet restriksjonssoner som kan ramme mange svineprodusenter i området. Et utbrudd av afrikansk svinepest i Norge vil for eksempel få konsekvenser langt utover én enkelt gård.

Følg Mattilsynets smittevettgrep!

Mattilsynet har laget åtte «smittevettgrep» som alle dyreholdere bør kjenne til og bruke i hverdagen. De handler blant annet om å følge med på dyra og melde fra raskt ved mistanke om sykdom, ha gode og tilpassede rutiner på gården, være nøye ved flytting av dyr og utstyr og sørge for at smitteslusa fungerer.

En felles dugnad

Den gode dyrehelsen vi har i Norge er et resultat av langsiktig innsats og samarbeid mellom bonden, næringen og Mattilsynet. For å beholde denne posisjonen må vi fortsette å være like grundige og årvåkne i årene framover. Smittevern er et felles ansvar for hele næringen, men arbeidet starter på den enkelte gård. Med gode rutiner og bevissthet i hverdagen beskytter du ikke bare dine egne dyr og din egen drift – du bidrar til å sikre dyrehelsa i hele den norske svinenæringen.