Kampen mot en ukjent sykdom

I februar 2022 dro Kjell Thomas på vinterferie til Vågslid med familien sin. Han har kone og fire barn fra 16 til 24 år. Mens de var på ferie, begynte han å føle seg dårlig. 

– Jeg kjente at jeg var litt tung i hodet og hadde hodepine, minnes han. 

Til tross for ubehaget fortsatte han å stå på ski og nyte ferien. Etter en koronatest viste det seg at han hadde COVID-19, men han følte seg ikke spesielt syk og fortsatte å jobbe som vanlig da han kom hjem. 

Kjell Thomas er medeier og daglig leder i et selskap som heter Biovind. I tillegg er han svineprodusent og driver med ku og sau. Han har 24 purker i pulja og er satellitt i Nes purkering. Han fôrer fram mesteparten sjøl, men han har et lite overskudd som han leverer til en lokal produsent. 

Forverring av tilstanden 

Utover våren begynte symptomene å bli mer alvorlige. Kjell Thomas mistet evnen til å løfte venstre arm over hodet, og han ble stadig svakere. 

– Til slutt klarte jeg ikke å gå 50 meter uten å måtte ta en pause, sier han. 

Etter flere besøk til legen uten definitive svar, begynte smertene å bli uutholdelige. En dag ble smertene så intense at faren hans insisterte på at han skulle dra til legen igjen. På legevakten ble han møtt med lite forståelse:

– Legen sa at mange menn i min alder har vondt i magen og at det sikkert ville gå over, forteller Kjell Thomas. 

Smertene fortsatte å øke, og han ble til slutt innlagt på sykehuset. 

En sjokkerende diagnose 

På sykehuset ble det tatt en rekke prøver, og legene mistenkte først kreft i tarmen. Dette viste seg å ikke være tilfelle, men legene var fortsatt bekymret for hans tilstand. 

– Men de trodde jeg hadde kreft i lymfene, leveren og muligens lungene, sier han. 

Etter flere undersøkelser og en operasjon til fant de ut at blodtilførselen til tarmene hans var blokkert, noe som førte til at deler av tarmene døde. Kjell Thomas ble overført med åpen buk til Haukeland sykehus for videre behandling. 

– De la meg i koma og opererte flere ganger for å prøve å redde tarmene mine, sier han. 

Biopsiprøver avdekket at han hadde en autoimmun sykdom som førte til blodpropper i hele kroppen. Rett og slett infarkt i organene. Dette var grunnen til at blodtilførselen til tarmene hadde blitt blokkert. 

Kampen for livet 

Tiden etter operasjonene var svært tøff for Kjell Thomas. Han karret seg til livet og våknet etterhvert. 

– Jeg var så svak at jeg ikke engang klarte å pusse tennene mine, og alt var jævlig etter all morfin de hadde puttet i meg. Jeg oppførte meg merkelig overfor kona og barna når de kom på besøk, sier han. 

Legene på Haukeland sykehus satte ham på en behandlinga med store mengder kortison, blodfortynnende og etterhvert cellegift for å bekjempe den autoimmune sykdommen. 

– I starten brukte jeg enorme mengder kortison. Dette var uten tvil redninga. Jeg husker at jeg sa til meg selv at jeg ikke ville gi opp. Jeg tenkte på familien min og bestemte meg for å kjempe, sier han. 

Sakte, men sikkert begynte han å komme seg. Etter fem uker på Haukeland ble han trillet ut i rullestol i slutten av juli 2022 og sendt hjem. 

– Jeg begynte å gå litt hver dag, og etter hvert klarte jeg å gå uten hjelp, sier han. 

Han gikk på så mye blodfortynnende at han blødde ut gjennom huden. 

Veien tilbake 

Kjell Thomas vei tilbake til gården og livet var lang og krevende. 

Jeg var fast bestemt på å komme tilbake til arbeidet jeg elsker, sier han. 

Etter mange måneder med rehabilitering, begynte han å jobbe på gården igjen. 

– Jeg har alltid hatt pågangsmot og humor, og det hjalp meg gjennom den tøffeste tiden, sier han. 

Han måtte lære å leve med de fysiske begrensningene som sykdommen hadde påført ham. 

– Jeg hadde mistet mye av tarmene mine. Jeg hadde nå magesekk, tolvfingertarm, en god meter med tynntarm og litt tjukktarm igjen. I tillegg utlagt tarm. Så jeg måtte være veldig forsiktig med hva jeg spiste og hvordan jeg tok vare på kroppen min, sier han. 

Men det var ikke over 

Kjell Thomas fikk etterhvert kraftige tilbakeslag på grunn av cellegiftbehandling og fikk blant annet nyre- og leversvikt. Men gav ikke opp. Han fikk intravenøs næringstilførsel det meste av døgnet. 

– Men jeg måtte nærmest krangle meg til mer vann i den intravenøse blandingen. Legene var usikre på det. Men fordi jeg var sta, bidro dette tiltaket nok i stor grad til at jeg greide meg og nyrer og lever ordnet seg. Når kroppen ikke får nok væske til å spyle giften ut av kroppen, da går det etterhvert veldig galt, sier Kjell Thomas. 

Målet var fra starten at det skulle utføres operasjon for å få orden på Kjell Thomas tarmsystem igjen, slik at han skulle slippe å gå med utlagt tarm. Det som er kjent som stomi. 

– Det var sagt at operasjonen kunne utføres innen 9 -12 måneder. Det var knyttet en del spenning til om det kunne bli vellykket, men heldigvis ved hjelp av dyktige kirurger på Haukeland som utførte «rørleggerjobben», fikk jeg muligheten til å starte på nytt. Det gamle livet mitt var tilbake og jeg kunne fungere som bonde igjen, sier Kjell Thomas. 

Smerter i magen 

Han reiste hjem etter fem dager. Den tredje uka hjemme mens han jobbet med å flytte noen dyr i fjøset, kjente han plutselig smerter i magen og hele magen bulet. 

– Jeg kom meg igjen på legevakta. Deretter gikk det raskt derfra til Haugesund og videre med ambulanse og blålys til Haukeland. Det var lekkasje i buken. Når du får lekkasje fra tarmen til bukhulen, ligger CRP-nivået fort på 200. Det var det jeg hadde. Det var kritisk. Men lekkasjen var heldigvis bare på et lokalt område, derfor var jeg tilsynelatende friskere enn jeg skulle være. Med antibiotika ordnet det seg faktisk. Jeg slapp operasjon. På Haukland har de erfaring og de visste at det var for risikabelt å operere. Han ble sendt hjem. Det som var fint var at legene nå ville ha blodsirkulasjon i mageregionen. Det betydde at jeg ganske raskt kunne begynne å arbeide igjen. Etter det har jeg egentlig ikke sett meg tilbake igjen, smiler Kjell Thomas. 

En ny hverdag 

Kjell Thomas erfaringer har også fått ham til å sette mer pris på de små tingene i livet. 

– Jeg har lært å glede meg over alt, selv de minste tingene, sier han. 

– Når du har vært så langt nede som jeg har, setter du virkelig pris på hver dag. Nå har jeg tro på at kroppen har stabilisert seg, selv om jeg har vesentlig mangler innvendig. Men jeg kjenner meg helsemessig bra og jobber 12-timers dager. Og holder vekta bra nå. Nå er jeg på matchvekta på 80 kilo. Jeg var nede på 68 kilo. Kona mener at jeg spiser bra, sier Kjell Thomas.

Legene er usikre på hva som rammet han, men antakelig var det korona- eller vaksinerelatert. 

– Men det er det ingen som vet. Jeg har alltid tatt helsen min for gitt. Men nå vet jeg hvor skjørt livet kan være. Det verste med alt når jeg var sjuk, var følelsen av at jeg var til ingen nytte, sier han. 

Betydelige tilpasninger 

Han har også måttet gjøre noen betydelige tilpasninger i sin hverdag. 

– Jeg må spise hyppigere, små porsjoner, og sørge for at jeg får i meg nok næring, forklarer han. 

– Det har vært en læringskurve, men jeg er takknemlig for at jeg fortsatt kan gjøre det jeg elsker. Tårene trillet når jeg for første gang etter at sjukdommen rammet meg greide å gå til toppen over beitet her, sier han. 

Kjell Thomas bruker nå mer tid på å planlegge arbeidsdagen sin for å sikre at han ikke overbelaster seg selv. 

– Jeg må ta flere pauser gjennom dagen, sier han. 

– Men det har også gitt meg muligheten til å virkelig sette pris på det jeg gjør, og tilbringe mer tid med familien. 

Viktigheten av en plan B 

Gjennom de 80 dagene han tilbrakte på sykehuset, lærte Kjell Thomas en viktig lekse som han nå ønsker å dele med andre svineprodusenter og bønder. 

– Det er avgjørende å ha en plan B! Uansett hvor godt du tror du har planlagt, kan livet kaste deg noen alvorlige kurveballer. Å ha en backupplan kan gjøre en enorm forskjell i hvordan du håndterer kriser, sier han. 

Kjell Thomas oppfordrer sine kolleger til å tenke gjennom hva som vil skje dersom de plutselig ikke er i stand til å arbeide. 

– Det er viktig å ha systemer på plass, ansatte eller folk som kan steppe inn, og kanskje til og med forsikringer som kan dekke økonomiske tap, forklarer han. 

Kjell Thomas egen erfaring med å måtte delegere oppgaver og ha støtte fra sin familie og ansatte har vært uvurderlig i hans kamp mot sykdommen.

– Familien har vært der for meg hver dag gjennom hele sjukdomsløpet. Uten dem hadde det ikke gått. Jeg er svært takknemlig. 

Lidenskap for gårdsarbeid 

Til tross for de utfordringene han har møtt, har Kjell Thomas beholdt sin positive holdning og lidenskap for gårdsarbeidet. 

– Jeg har fortsatt tro på livet, sier han. 

– Jeg føler meg ikke gammel, og jeg har mye jeg vil oppnå. 

Han er spesielt glad for å være tilbake i fjøset, hvor han føler seg mest hjemme. 

– Jeg elsker å være ute med dyrene, sier han. 

– Det er noe veldig beroligende med å jobbe med dem. Det gir meg en følelse av ro og tilfredshet som jeg ikke finner noe annet sted. 

Utsikter for fremtiden 

Nå som han er på bedringens vei, har Kjell Thomas planer for fremtiden. Han ønsker å fortsette å drive gården sin og håper å utvikle den videre. Og prosjektet for å bygge en biogassfabrikk, ser frem han til å realisere sammen med flere andre investorer. 

– Jeg har alltid hatt prosjekter på gang, sier han. 

– Det er viktig å ha noe å se frem til. 

Imidlertid forsøker han nå å komme seg ut av rollen som daglig leder i Biovind AS og har nå en ansatt som tar en god del av oppgavene. 

– Det er livet som bonde og det å være nær familien jeg trives best med, sier Kjell Thomas. 

Og han vil dele sin historie først og fremst for å hjelpe andre som kan stå overfor lignende utfordringer. 

– Jeg vil at folk skal vite at de ikke er alene, sier han. 

– Det er hjelp å få, og det er alltid håp, uansett hvor mørkt det kan se ut.