ENDRINGER I KONSESJONSLOVEN
Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.
Enkelte bestemmelser i konsesjonsloven ble endret med virkning fra 01.07.2025 og ytterligere bestemmelser blir endret med virkning fra 01.01.2026.
For det første er det gjeninnført priskontroll for rene skogeiendommer. Rene skogeiendommer ble i 2017 unntatt fra priskontroll. Årsaken var et politisk ønske om økt omsetning av slike eiendommer. Det ønsket var foranlediget av oppfatningen om at skog i Norge ikke ble drevet like godt som i våre naboland. Økt omsetning av skog uten priskontroll var ment å legge til rette for at skogressurser kunne samles hos presumtivt profesjonelle skogbrukere som på best måte kunne bidra i grønt skifte. Det var et bevisst politisk valg å prioritere denne antatte kjøpergruppen foran naboer som kunne argumentere med hensyn til god arrondering. Dette er nå blitt reversert som følge av ønsker om motsatt prioritering. Avtaler om erverv av rene skogeiendommer inngått fra 01.07.2025 blir nå underlagt priskontroll slik som var tilfellet også før 2017. Bestemmelsen om priskontroll finner vi i konsesjonsloven § 9 a.
For det andre er det innført nye regler om konsesjonsrisiko som har som formål å motvirke at reglene om priskontroll omgås. Dersom en konsesjonssøknad er avslått og avslaget er helt eller delvis begrunnet i at den avtalte prisen er for høy, kan avtalen om overdragelse ikke gjøres gjeldende mellom partene eller overfor offentlige myndigheter. Dvs. at konsesjonsrisikoen med tanke på pris er lagt på selger. For å ivareta selgers interesser er det innført adgang til å kreve en bindende forhåndsuttalelse om hvor høy pris som kan godtas, jf. konsesjonsloven § 9 a. Denne endringen er ment å forhindre situasjoner med kjøpere som velger å inngå avtaler med pris som ikke kunne forventes å bli godkjent av myndighetene for deretter å videreselge eiendommen til et familiemedlem eller et familieeid selskap. Kjøperen kan dermed «ta tapet» internt for derved å kunne sikre seg eiendommen.
For det tredje er det nå inntatt uttrykkelig i konsesjonsloven § 9 (3) at «Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar og stiftelser. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket, og på om eierformen fører til fordeler for landbruksdriften sammenliknet med personlig eierskap.» Bestemmelsen tydeliggjør at personlig eierskap som utgangspunkt anses som foretrukket ut fra lovens formål, men at også andre eierskap kan tillates. Tilsvarende uttalelse har fra tidligere foreligget i lovforarbeidene og har blitt praktisert siden 2003.
For det fjerde er det også andre mindre endringer. Blant annet at søknad om konsesjon ikke lenger sendes til ordføreren, men til kommunen som sådan samt en egen hjemmel for å innhente opplysninger fra folkeregistermyndigheten som er nødvendige for å utføre kontrolloppgaver fastsatt i loven.