Aura purkering starter omlegging til SPF

Tore Rune Kummen er den ene av to formeringsbesetninger i Aura purkering, og har vært med siden oppstarten på 2000-tallet. Han forteller at SPF har vært en tanke lenge, men på grunn av gode nok resultater og ikke etterspørsel har det ikke vært aktuelt å legge om til SPF – før nå. De to til tre neste årene blir spennende for purkeringen, da de to formeringsbesetningene, de ti satellittene i Møre og Romsdal og fem i Nord-Gudbrandsdalen skal legge om til SPF, sammen med de to formeringsbesetningene og navet.

For og imot

I løpet av 2027 skal formeringsbesetningene og navet legge om til SPF, før de 15 satellittene kommer på løpende bånd.

– Det var nesten enstemmig på sist møte blant satellittene at vi nå går i gang med sanering, sier Kummen.

Han forteller at argumentene imot handler i hovedsak om kostnaden og de tapte inntektene i en periode. Samtidig har tiden vist at fordelene er såpass store, at det vil på sikt være verdt investeringen. Men det er klart at å stå over en pulje har pris.

– De siste kostnadsberegningene er ikke klare enda, men det vil være snakk om mellom fem og sju millioner i tapt omsetning, sier Kummen.

Ikke bare sanering

På grunn av utfordringer med gjødselsystemet og strø-mengden, har Kummen nylig lagt gummimatter i alle fødebingene.

– Jeg vurderte lenge om jeg skulle gjøre noe med fødebingene når det skal saneres. Siden kullstørrelsen er blitt så mye større nå, enn da kufjøset her ble bygget om til griseproduksjon i 1999. Men med noen ekstra binger der det tidligere var kalvingsbinger så har det løst seg, forteller Kummen.

Når saneringen til SPF skal gjennomføres, har han derfor planer om å totalrenovere smågrisavdelingen.

– Når man først skal ha ut alle dyr og gjennomføre sanering er det mange som vil gjøre mer vedlikehold, og det er også med å øke kostnaden og tiden det må stå tomt, sier han.

Logistikkprosjekt

Om det ikke er nok logistikk som skal passes på til vanlig, blir det i alle fall det nå. Med 2000 purker som skal skiftes ut, totalt 15 satellitter og kort avstand mellom fjøsene, er det litt av en kabal som skal gå opp.

– Jeg har planlagt dette i god stund nå, og ikke bare for meg selv, men også hvordan vi skal få logistikken og dyreflyten til å gå opp mens vi sanerer. Jeg har det ganske oppi hodet nå, men vi får god hjelp av både Norsvin og Nortura til å få planene ned på papir og datofestet, forteller Kummen.

I tillegg til den praktiske logistikken og gjennomføringen er det et usikkerhetsmoment med tanke på smitte underveis i saneringen også.

– Det er mange dyr som skal flyttes, og det skal i løpet av de to årene med sanering flyttes ekstra mange dyr, og det er klart at det er et usikkerhetsmoment. Vi har egen transportør i purkeringen, og det kan virke som at han går til innkjøp av ny transportbil, sier Kummen.

Savner støtte fra Innovasjon Norge

I både Gudbrandsdalen og Møre og Romsdal er Innovasjon Norge og Landbruksdirektoratet involvert. Møre og Romsdal har vært gjennom prosessen for å få med dem med på laget i større grad enn Innlandet her per nå, men det håper de også blir gjort i Innlandet og Akershus fremover. Innlandet har nemlig bare åtte prosent gått over til SPF, noe som er lite sammenliknet med andre landsdeler.

– Det kan ha noe med at Innovasjon Norge i Innlandet prioriterer overgangen fra båsfjøs til løsdrift, men vi håper at det kan settes av en pott for overgang til SPF også, sier Kummen.

Per i dag er det ikke noe krav om SPF på samme måte som det er med omlegging til løsdriftsfjøs, noe som kan påvirke prioriteringene til Innovasjon Norge.

Fellesprosjekt

For at forsikringen skal gjelde, må det være 400 meter fra ett grisefjøs som er SPF og til ett annet som ikke er det. Fra formeringsbesetningen til Kummen er det nærmeste grisefjøset 300 meter unna, og derfra er det kun 100 meter til det neste.

– Det blir en områdesanering på grunn av disse avstandskravene, og da er vi avhengig av tett og godt samarbeid, legger han til.

Satellittfjøset og slaktegrisfjøset som er innenfor 400 meter må også sanere, og vil bli brukt til å formere opp hybridpurker i saneringsprosessen sammen med dagens formeringsbesetninger.

Avhenger av hva markedet vil ha

På spørsmålet om hva han tror skal til for at alle legger om til SPF, svarer Kummen at det handler mye om marked og forbruker.

– Når slaktegriseprodusentene kun vil ha SPF pga økt lønnsomhet vil det være naturlig for smågrisprodusentene å henge seg på den omleggingen, sier han.