Asbjørn bygger nytt – satser på kombifjøs

– Jeg har bygget både maskinhus og korntørke her, og nå blir det grisehus. Jeg er heldig som har muligheten til å oppfylle guttedrømmen om å bli heltidsbonde, sier Storlien.

Enger består av 160 daa dyrka mark der det drives både korn- og grasproduksjon og 500 daa med skog og beite. I tillegg leier Storlien 800daa dyrka i nærområdet.

Bygget sin egen arbeidshverdag

Asbjørn har ved siden av å drive gården de siste årene, jobbet som rådgiver på vann og avløp hos Norconsult i Hamar.

– Jobben i Norconsult har latt seg kombinere med arbeidet her hjemme fram til nå, men nå som det blir husdyrproduksjon i tillegg ønsker jeg ikke å jobbe utenom gården lenger. Det er jo heltidsbonde jeg vil være, så jeg kan styre min egen hverdag og jobbe med det jeg liker best. Hovedfokuset blir hjemme fremover, forteller Storlien.

Han trekker fram at erfaringen han har med byggeprosesser i jobben har kommet godt med i prosessen han selv har stått i.

– Det er mye å holde styr på i en byggeprosess, så jeg er glad jeg har vært borti det litt før, sier han.

Kombinert SPF-produksjon

Tankene om å bygge startet for fire år siden. Planen har hele tida vært å bygge til gris, men det var først når tanken om kombinertproduksjon kom for rundt ett år siden at prosjektet skjøt fart.

– Jeg synes gris er en spennende og intensiv produksjon. Ting skjer fort, det skjer mye og man ser fort resultater av jobben man gjør. Det motiverer meg, forteller Storlien. Rekruttdyrene kommer fra Harald og Elisabet Gropen, som han har jobbet mye med, og fått god hjelp av i planleggingsfasen.

Nybygget; tilvalg og bortvalg

– Både Felleskjøpet Agri og Fjøssystemer AS var aktuelle i starten. Jeg henta inn tilbud og diskuterte løsninger med andre grisebønder, også var det nye runder med tegninger og priser. Valget falt til slutt på Fjøssystemer som leverandør av bygg og I-mek, samt lokale entreprenører innen vann, varme og sanitær, forteller han.

Grunnarbeidet har han gjort mye av sjøl, og fått god hjelp av en arbeidsvillig kårkall og gode kompiser.

Rundt 20 millioner

God dialog med banken fra overtakelse og gjennom hele prosessen har vært en trygghet både for Storlien og banken. At han ønsket å bygge til husdyrproduksjon var han tydelig på til banken da han overtok.

– Siden grisehuset ikke er helt ferdig enda, har jeg ikke en helt nøyaktig pris. Men vi lander på rundt 20 millioner totalt, noe jeg føler meg trygg på skal gå bra. Vi testa driftsplanen med høy rente og moderate resultater i fjøset for å være trygge på valget, legger han til.

Mange valg er tatt, og flere skal tas fremover. Både flisfyr og vindmølle ble undersøkt med tanke på energi til fjøset, men når ikke behovet ellers på garden var der, viste det seg å ikke være lønnsomt. Halmtalle ble også vurdert i bedekningsavdelingen, men siden han ikke er garantert god nok kvalitet på halmen og mulig smitte med tanke på inn- og utkjøring med hjullaster, ble det valgt bort. Valgene har derimot falt på følgende:

• Avdeling 1: Slaktegrisbinger på 12 m2 med MIK Stepper plastrister og dobbel fôrtro.

• Avdeling 2: Gjeldpurke/bedekningsavdeling innredet med betongspalt, fangbåser og eteskiller. Bingene varierer i størrelsen fra ca.14 m2 - 23 m2.

• Avdeling 3 og 4: FT30 fødeavdeling med 30 binger i hver. Bingene er på 9,6 m2. Hver avdeling har også to sykebinger. Her er det også MIK Stepper plastrister, med luke for enklere å fjerne møkk og halm fra bingene.

• Avdeling 5: Rekruttbinger med betongspalter, singeltroer og størrelse på 12 m2 .

God isolasjon

Selve bygget består av betongelementer og utvendig gavler kledd i tre. Himling og innvendig rominndeling består av sandwichplater.

– Det skal være god isolasjon i dem, og den glatte himlingen bidrar til at lufta beveger seg bedre langs taket, og det er enklere å holde rent. Jeg var også interessert i et rent loft, slik at mus og andre uønskede dyr forhåpentligvis ikke trives der, sier Storlien.

Fôringssystemet er Big Dutchmann restless våtfôring, og kraftfôr skal leveres av Strand. Også rekruttene har fått singeltroer, med et håp om at det gjør det enklere å individjustere fôring opp mot bedekking, for best mulig resultat.

– Jeg har også investert i roesnitter-kværn, så jeg kan kjøpe roesnitter i bulk og ha det i kværna. Det blandes direkte inn i fôret derfra. Det blir spennende å se hvordan det påvirker både atferd, tilvekst, appetitt og kraftfôrforbruk, sier han.

Intelligente varmelamper med innebygd temperatursensor og regulator er også kjøpt inn til føden, for å sikre best mulig klima i smågrishjørnet, og for å ikke sløse med energien.

Møkkummen er på 2500 m3 og er plassert litt unna fjøset og tunet, med et naturlig fall. –Ved å plassere den litt unna tunet slipper jeg også lukta rundt husveggen hele tiden, sier Storlien.

Silo og halm skal han produsere sjøl. Målet er å bruke mest mulig halm som strø, så han reduserer kostnaden på flis, og at det forhåpentligvis ikke går med for mye tid på å spyle opp tette vakuumrør. Det er også positivt for humusinnholdet i jorda, at halmen føres tilbake.

Den nye hverdagen

Drifta vil være 7,5 ukers puljedrift med 30 TN70 purker. Planen er at det skal fôres opp rundt 750 slaktegris på gården som senere leveres til Fatland. I tillegg er målet å selge rundt 2 200 smågris til andre slaktegrisprodusenter. Hvis alt går etter planen kommer de første purkene i februar, og første runde med grising blir i juni.

– Jeg gleder meg til å komme i gang med den nye hverdagen. Sjøl om det er mye ansvar og jobb, er det meningsfylt arbeid, sier Storlien.

På sikt har han satt seg noen konkrete mål som han per nå holder for seg sjøl, men han forteller at hovedfokuset hele tiden vil være å optimalisere drifta ut ifra ressursene og mulighetene han har til rådighet. Nå i starten er målet hans å tilegne seg mest mulig kunnskap, lage seg gode rutiner og få kontroll over den nye hverdagen.

Vil sikre god nattesøvn

For å ha noen å sparre med i arbeidshverdagen, og ha muligheten til å ta seg litt fri ved behov, har han planer om å ha en avløser på sikt.

– Jeg ønsker å lære meg produksjonen sjøl før jeg ansetter fast avløser. Men planen på sikt er å ansette en fast avløser. Ved å ha en avløser er jeg trygg på at jeg kan ha en litt mer fleksibel hverdag. Det kommer godt med opp mot andre arbeidsoppgaver og jeg kan ta litt fri med god samvittighet, sier Storlien.

Fremtidsrettede og praktiske løsninger

Av teknologiske hjelpemidler forteller han at det på sikt kan bli aktuelt med både kameraer og skannere. Med kameraer og skannere som overvåker atferd og holdvurderer, kan bonden få et langt mer presist bilde av hvordan dyra har det – og justere drifta deretter. – Jeg er glad i teknologi. Kan det frigjøre tid til andre ting, og bidra med gode resultater, ser jeg på det som en nyttig investering. Men det må lønne seg og, det kan fort bli dyrt hvis det ikke fungerer som det er ment, legger han til.

– I utformingen av fjøset har jeg prøvd å legge til rette for at arbeidshverdagen skal være enkel og gjennomførbar. Man vet ikke hva framtida bringer, så jeg har lagt til rette for å kunne tilpasse drifta, sier Storlien. Han kan fortelle at fjøset er bygget slik at det forholdsvis enkelt kan bygges på eller om til ren smågris eller slaktegrisproduksjon, med små tilpasninger.

Ser bare muligheter

– Jeg prøver å se muligheter, og tenker at jeg må være løsningsorientert og en smule kreativ. Mitt beste råd til andre som vurderer å bygge er å undersøke flere løsninger og prate med andre som har bygget. De har trolig ting de er fornøyde med, og kanskje noe de skulle ønske de hadde tenkt på, sier han.

Forståelse av egen driftsplan og hvordan den vil påvirke økonomien fremover i tid er noe han mener er avgjørende dersom du planlegger å bygge. Den viser ingen fasit, men er fin å bruke som et rammeverk for årene som kommer etter en stor investering.

– Med mindre du kan faget godt og har tid til å være byggherre selv, er jeg også ganske sikker på at det vil lønne seg å finne en ekstern byggeteknisk rådgiver eller byggeleder som kan bistå gjennom prosessen, avslutter han.